Curriculum Vitae - Tom Sverre Tomren






 

Personalia

Tom Sverre Tomren, Prestegarden,5686 Haus,Norge

E-post: Tom@Tomren.info

Mobilnummer: +47 90049696

Fødselsdato: 15.07.1966

 


 

Arbeidserfaring

2016-08 ‑    : Høyskolen i Østfold:Førsteamanuensis

Fag: Kristendom, religion , etikk og livssyn samt samfunnsfag.

 

2015-10 ‑     : Hordaland fylkeskommune: Fylkesutvalgsmedlem

 

2011-10    : Hordaland fylkeskommune: Gruppeleder for MDG

MDG gruppen består av 3 faste representanter og 5 vara

 

2011-08 -    :  Bjørgvin Bispedømme: Sogneprest

Sogneprest i Haus, Bruvik og Gjerstad sogn

 

2007-04 2011-08: Det norske misjonsselskap: Misjonsprest; høyskolelektor, og studieinnspektør

Undervisning på det lutherske teologiske instituttet I Meiganga (Kamerun), studieinspektør,prestetjeneste. Også viserepresentant for NMS i Kamerun. Prosjektleder for oppstart av Døveskole;Ngaundere, Kamerun.

 

2002-03 2007-06: Vestenfjeldske døvedistrikt i Oslo Bispedømme: Døvekapellan

Vestenfjelske døvedistrikt omfattet den gang Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane samt Hordaland.

 

1998-01 2002-03: Haram - Møre Bispedømme: Sogneprest

 

1998-01 1998-06: Kirkerådet: Prosjektleder - Ungdommens kirkemøte

Praktisk ansvarlig for avviklingen av ungdommens kirkemøte.

 

1996-08 1997-12: Kristen Vidergående i Trøndelag (KVT): Lektor

Undervisningsfagene var hovedsakelig Religion, Idrett og elevprosjekt.

 

1996-01 1997-12: Nidaros Bispedømme: Prosjektleder

"Ung i Nidaros"/Ungdomskonsulent (oppstart og implementering av Nidaros Bispedømme sin satsing på Ungdom)

 

1994-01 1996-08: Den norske Santamisjon: Barne og ungdomssekretær Trøndelag krets

 

1991-08 1993-12:  Trones skole - Namsskogan kommune: Lærer Undervisning alle typer fag 1.-9. klasse. Klassestyrer.

 

1990-08 1991-07: Nordtun Leirskole, Meløy kommune: Leirskolelærer

 

1989-08 1990-01: Meland Kyrkjelyd: Kateket (25%)

 

1988-07 1989-08: Levanger menighet: Ungdomsarbeider/ Siviltjeneste

 

1983-08 1985-12: Avisen Nordhordland: Salgsmedarbeider

 

1982-01 1984-06: Meland kommune: Støttekontakt

 

1981-06 1987-08: Algaard A.S:  Ferievikar

 


 

Utdannelse

2016-10 2017-03: Vid- Oslo: Delfag i Ledelse i kirke og samfunn (10 stp.)

 

2016-08 2016-12: VID- Stavanger: Delfag i Reformatorisk teologi og Martin Luther (20 stp.)

 

2004-10 2014-06: Misjonshøyskolen i Stavanger: PHD i teologi

Avhandlingens tittel: " Miljøetikk og økoteologi i Den norske kirke"

 

2007-06 2007-07: Misjonshøyskolen I Stavanger: Delfag i Islamkunnskap

 

2007-05 2007-06: Misjonshøyskolen i Stavanger: Delfag i Misjonskunnskap

 

2007-04 2007-06: Misjonshøyskolen I Stavanger (VID): Delfag i Bistand og diakoni

 

2002-08 2007-05: Norges Handelshøyskole (NHH): Årsstudie i Strategi, Organisasjon og Ledelse 60 stp.

med fagene:  Personalledelse, Endringsledelse, Ledelse, Prosjektadministrasjon, Arbeidsrett, Organisasjonsteori, Regnskap,  organisasasjonspsykologi, Markedsføring, Strategi.

 

2003-01 2004-06: Universitetet i Oslo: Årsstudie i Tegnspråk og døvekultur

 

1998-01 1998-06: Det praktisk- teologiske seminar (TF): Praktisk- teologisk eksamen

 

1997-08 1997-12: Universitetet i Oslo: GT tilleggsprøve

 

1997-06 1997-08: Universitetet i Oslo: Bibelhebraisk

 

1996-08 1996-12: Universitetet i Oslo: Kirkehistorie

 

1996-08 1996-12: Universitetet i Oslo: NT tilleggsprøve

 

1994-08 1996-05: Norsk Lærerakademi: Hovedfag Kristendomskunnskap

 

1992-08 1992-12: Universitetet i Trondheim: Gresk

 

1991-01 1991-06: Norsk Lærerakademi: Kristendom mellomfag

 

1990-08 1991-05: Norsk Lærerakademi: Kristendom Grunnfag

 

1990-08 1990-12: Universitetet i Bergen: Ex.phil

 

1985-08 1989-05: Levanger Lærerhøyskole: Allmennlærer

Fag: Pedagogisk teori og praksis (80 stp.),Norsk (15 stp.), Matematikk (15 stp.), Kroppsøving (60 stp.).

 

1982-08 1985-06: Lindås Gymnas: Artium

 


 

Diverse kurs/sertifisering

16.08.2015 19.05.2017 Presteforeningen: Organisasjonsutviklingskurs

En mengde kurs og seminar om organisasjonsutvikling i DnK: Virksomhetsoverdragelse, Hovedavtalen, Arbeidstidsavtalen,

Forhandlingsstrategi, Omorganisering i Dnk m.m

 

01.08.2007 05.05.2008 NMS sitt språksenter i Ngaunderè i Kamerun: Fransk

 

12.05.2004 15.05.2004 Bergen: KRF sitt kurs for "toppskulering"

 

21.08.2003 23.08.2003 Oslo: Kvalifiseringskurs for Familiemeklingsarbeid Kurset kvalifiserte for å arbeide som famillie mekler

 

20.10.1999 03.05.2001 Ålesund: Arbeidsveileding (ABV) I regi av Møre Bispedømmeråd

 

26.10.2000 28.10.2000 Molde: Kurs for tilitsvalgte i Presteforeningen

 

07.09.1998 12.09.1998 Gran: Sogneprestkurs

 

01.03.1993 01.06.1993 Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Jegerprøve

 

15.04.1989 20.04.1989 Hald bibelskole: Lærer i Evangelisering og menighetsvekst

 

01.03.1983 01.05.1984 Hordaland fotballkrets: B- trener kurs fotball

 

12.08.1982 01.06.1983 Hordaland idrettskrets: A- trener kurs

 


 

Annen styreerfaring

01.10.2016 Leder av Hordaland vassdragsråd

 

01.09.2016 Leder av Lønns- og forhandlingsutvalget (for Presteforeningen i Bjørgvin bispedømme)

 

01.10.2015 Tjenestemannsrepresentant for prestene i Bjørgvin Bispedømmeråd

 

01.10.2015 ‑ Medlem av Fylkesutvalget i Hordaland fylkesting (Se også arbeidserfaring)

 

01.10.2015 Varamedlem til Vestlandsrådet Fellesråd for Vestlandsfylkene

 

01.08.2015 Leiar av Presteforeninga i Bjørgvin bispedømme

 

01.05.2015 Leiar av Studieforbundet Næring og samfunn Hordaland

 

01.09.2013 Medlem av Komiteen for internasjonale spørsmål (KISP) i Den norske kyrkje

 

01.08.2013 Leder og medlem av Bjørgvin Bispedømmråd sin arbeidsgruppe for Miljø og rettferd

 

01.10.2011 ‑ Representant i Hordaland fylkesting

 

01.10.2011 Gruppeleder for MDG på Hordaland fylkesting ( Se også arbeidserfaring)

 

01.10.2015 31.10.2016 Norwegian Church advisory Comitee, styremedlem

 

01.03.2013 29.02.2016 Fylkesleder i MDG (Hordaland)

 

01.10.2011 31.10.2015 Medlem av Distriktsprogramrådet NRK Hordaland

 

01.10.2011 31.10.2015 Medlem av fylkeskommunens miljøpriskomite

 

01.03.2014 31.05.2015 Leder lokallaget Presteforeningen Åsane Prosti

 

01.03.2013 31.03.2015 Medlem Landsstyret MDG

 

01.10.2011 31.10.2014 Medlem av Komite for Kultur og ressurs i Hordaland fylkesting

 

01.03.2012 01.03.2014 Leder Presteforeningens lokallag Nordhordland Prosti

 

01.03.2011 31.03.2013 Medlem fylkesstyret MDG

 

01.02.2012 28.02.2013 Varamedlem til Stortingsgruppen til MDG

 

01.10.2011 01.09.2012 Kommunestyrerepresentant Meland

 

01.10.2009 01.08.2011 Medlem av Nasjonal komite for teologi - litturgispørmål i Den lutherske kirke i Kamerun

 

01.05.2009 01.08.2011 Medlem / leder av styret for Døveskolen I Ngaunderè, Kamerun

 

01.10.2008 01.08.2011 Leder/medlem av skolestyret ved Den norske skole i Kamerun

 

01.10.2003 01.10.2007 Medlem av Komité for teknikk, miljø og landbruk i Meland kommune

 

01.10.2003 01.10.2007 Medlem av styret for Meland utbyggingselskap A/S

 

01.10.2003 01.10.2007 Medlem av Kommunestyret i Meland

 

01.05.2005 01.05.2007 Leder av Regionsstyret i Bjørgvin - NMS

 

01.06.2003 01.06.2005 Medlem av landsstyret i Norges Naturvernforbund

 

01.01.2002 01.01.2005 Leder av Naturvernforbundet Hordaland

 

01.10.1999 01.10.2003 Leder/medlem av nasjonal styringsgruppe for Kirkelig nettverk for miljø og rettferd

 

01.05.1991 01.06.2003 Medlem av regionsstyret i NMS Møre og leiar av områdestyret i NMS Nordre Sunnmøre

 

01.05.2000 01.05.2003 Naturvernforbundet Møre og Romsdal: Medlem av fylkesstyret

 

01.05.2000 01.05.2002 Nordre Sunnmøre Presteforeninge: Leiar av lokallaget

 

01.05.1996 01.05.1998 Leder av styret for Korsvei Nidaros

 

01.05.1995 01.05.1998 Leder av Kristne organisasjoners felleskomite for Barne og ungdomsarbeid i Trøndelagsfylkene

 

01.10.1991 01.10.1993 Lokallagsleder i Norsk Lærerlag: Trones barne- og ungdomsskole

 

01.10.1987 01.05.1988 Styreleder/styremedlem i Levanger kristne studentlag ( NKSS)

 

01.10.1982 31.10.1984 Leder av Junioravdelingen i Kvernbit Idrettslag

 

01.01.1981 30.09.1984 Trener aldersbestemte klasser fotball - Kvernbit Idrettslag

 


 

Noen utvalgte publikasjoner

Økoteologi : kontekstuelle perspektiver på miljø og teologi (Redaktør og forfatter sammen med Bård Mæland), Tapir forlag, 2006

Grønn postill : økoteologi og kirkehverdag (Redaktør og forfatter sammen med Hans-Jürgen Schorre), Verbum forlag,2001

"Une introduction au leadership et à la gestion pour les églises d?Afrique" Redaktør og forfatter (Overs. «En innføring i ledelse og administrasjon for kirker i Afrika»), Alpha forlag 2014

Miljøetikk og økoteologi i Den norske kyrkja: Ein analyse av miljøfråsegnene til Den norske kyrkja i perioden 1969‐2007, Phd avhandling Misjonshøyskolens forlag, 2014

 


 

Språkkunnskaper

Fransk Muntlig : Meget godt Skriftlig: Godt

Hebraisk Muntlig : Ingen Skriftlig: Noe

Tysk Muntlig : Noe Skriftlig: Noe

Tegnspråk Muntlig : Godt Skriftlig: Godt

Norsk Muntlig : Meget godt Skriftlig: Meget godt

Engelsk Muntlig : Godt Skriftlig: Godt

Gresk Muntlig : Ingen Skriftlig: Noe

 

Verv som MDG har fått på fylkestinget 2015-2019

Styret

Styremedlem

1.Vara

2. Vara

3. Vara

Fylkesutvalet

Tom S. Tomren

Natalie Golis

Øyvind Strømmen

 

Samferdsel og Miljø

Natalie Golis

Nils -Anders Nøttseter

Karina Reigstad

Øyvind Strømmen

Opplæring og helse

Øyvind Strømmen

Janne Brurarøy

 

Natalie Golis

Utval for kultur, idrett og regionalutvikling,

 

Karina Registad

 

 

Øyvind Strømmen

 

Val nemda

Tom Sverre Tomren

 

 

 

Rådet for Hardanger og Voss museum

Svein Skotheim

 

 

 

Styret for Hordaland teater

Natalia Golis

 

 

 

Representantskapet Hordaland Kunstsenter

 

Lisa Nøttseter

 

 

Oselvar verkstaden

 

Nils- Anders Nøttseter

 

 

Representantskapet USF

Natalia Golis

 

 

 

Stiftelsen Klosteret

Lisa Nøttseter

 

 

 

Norwegian Church Advisor Comitee

Tom Sverre Tomren

 

 

 

Voss og O. bomselskap

 

Lilian Rogne

 

 

Regionalt Næringsforum

 

 

 

Natalia Golis

Nrk distiktsprogramprogramråd

 

Natalie Golis

 

 

Regional rovviltnemd

 

 

Natalie Golis

 

Stiftinga Meland Golf og Naturpark

Karina Registad

 

 

 

Vassregionsutvalet

Tom Sverre Tomren

 

 

 

Rallarvegrådet

 

Lillian Rogne

 

 

Hordaland Fagskulestyre

 

 

 

Janne Brurarøy

Fylkeseldrerådet

 

 

 

Randi Amundsen

Vestlandsrådet

 

 

 

Tom S. Tomren

Traffiksikring utvalet

 

Nils Anders Nøttseter

 

Øyvind Strømmen

 

Fylkestinget i Hordaland med historisk grønnt budsjettalternativ

For første gang i historien har MDG og V fremmet et felles grønt budsjettalternativ.

(Se nedenfor)

Gruppeleder i MDG Tom Sverre Tomren, kommenterer dette slik:

«Helt siden Arne Næss sin tid har mange i miljøbevegelsen arbeidet for å etablere en grønn akse i norsk politikk. Vårt samarbeid med Venstre, og dette budsjettet må sees i lys av visjonen om å etablere en grønn blokk i Hordalandspolitikken som alternativ til den grønne og den røde blokk»

«Samarbeidet med V har vært veldig godt, og der vi har vært uenig har vi snakket oss frem til konsensus. Jeg håper at enda flere parti som kaller seg grønne vil slutte seg til en grønn blokk ved neste budsjett. Jeg ser at V, R, SV og MDG ofte stemmer likt i miljørelaterte saker. Om vi hadde arbeidet systematisk sammen ville vi kunne få større påvirkning enn vi har på politikken per i dag»

 

Av enkelt punkt i budsjettet trekker Tomren fram:

  • Vi vil videreføre ordningen med gratis elbil på fergen, taksfrys på månedskort, Enhetstakst Arna- Bergen, Målt mot pris og lønnsvekst: Frys av prisen på buss billetter.
  • Økt tilskudd til klimaplanen 3 millioner (noe av dette innrettet for å gi større tilskudd til frivillige miljøorganisasjoner i fylket)
  • Kjøp av fylkeskommunale elbiler
  • Hydrogenstasjon

Vi har også løftet fram et prosjekt med vekt på religionsdialog (0,5 millioner). I en tid med økt spenning mellom ulike tros og livsynsgrupper og økt religionsmangfold er dette er viktig prosjekt som vil komme hele fylket til gode.

 

Grønt skifte på Vestlandet

 

Budsjettet til fylkeskommunen skal tydeleg prioritere og medverke til det grøne skifte regionalt. Som offentleg forvaltar skal me leggje til rette for: ei engasjert omstilling til eit berekraftig nullutslipssamfunn, eit engasjert og nyskapande næringsliv, engasjerte ungdommar i utdanning, og eit engasjerande og inkluderande kulturliv som sikrar kreativitet, nyskaping og deltaking.

 

Fylkesrådmannen sitt budsjettframlegg til 2016 syner måtehald og emne til prioritering. MDG og V vil rose fylkesrådmannen, dette er både naudsynt og beundringsverdig. Vi har ved gjentekne høve understreka vår uro over den alarmerande auka i Hordaland fylkeskommune si gjeldsgrad, og vi har peika på tiltak. På investeringsbudsjettet har vi lite slingringsmonn. Vi er, som fylkesrådmannen skriv, langt over det nivået Riksrevisjonen tilrår.

 

Vi tilrår difor å holde disposisjonsfondet både på drift og investering på eit nivå som gjev fleksibilitet og førebur oss på framtida.

 

Som del av ei større verd, må regionar og lokalsamfunn vere både handlekraftige og framsynte, budde på framtida. I dette ligg emne til omstilling gjennom å både vere fleksibel og utviklingsorientert. Samstundes som HFK skal levere på sine kjerneoppgåver, må og skal vi være eit spydspiss innanfor klima- og miljøpolitikk og bidra til dei store omstillingane på Vestlandet. For å kunne være ein grøn spydspiss under desse føresetnadene må vi kunne prioritere på ansvarleg, føreseieleg vis.

 

I forordet til Klimaplan for Hordaland 2014-2030 heiter at «Klimaplanen skal legges til grunn for andre regionale planer i Hordaland». I økonomiplanen for 2015-2018 skriv fylkesrådmannen: «Klimaplanen vert sentral i økonomiplanperioden». Vi meiner klimaplanen for Hordaland såleis skal ha status som overordna styringsdokument for all regional planlegging, for utvikling og for budsjettarbeidet. Dette betyr at all sakshandsaming og forvaltning skal ha klimamåla som ein viktig del av grunnlaget. Intensjonen bak å ha eit klimabudsjett for alle tiltak er for å kunne måla om tiltaket faktisk førebur oss på framtida, eller om det snarare opprettheld dagens utslepp og utsleppsutvikling.

 

Transport og kollektiv:

For å nå våre eigne vedtekne klimamål om å senke utsleppa av klimagassar 20% innan 2020, og om at all persontransport skal være 20% elektrisk innan 2020, så er vi nøydde til å opprettholde insentiva til å køyre elektrisk, inkludert støtteordninga på ferje. El-biler i Hordaland har i 2015 nådd ein marknadsdel på 5 %. Ingen andre land i verda har oppnådd slik suksess på området som Noreg. HFK må opprettholde og styrke vår storstilte satsing på støtteordningar til etablering av normalladepunkt, samt sikre den vedtekne satsinga på hurtigladning i alle kommunesentra og regionsentra. Vi legg også inn midlar til kjøp av 11 fylkeskommunale elbilar, jamfør pk. 5.10 i Klimahandlingsplanen for 2016. Vi vil arbeide for at Bygarasjen skal ha gratis parkering for el-biler gjennom hele perioden, og den skal tilbys støtte til etablering av 100 ordinære ladepunkt gjennom klimaplanens handlingsprogram.

 

Som fylkeskommune har vi eit særskilt ansvar ovenfor transportsektoren, som er eit av dei største utsleppskjeldene i fylket. For å lukkast, trengs omstilling til fornybare energikjelder og nyskapande teknologi, men samstundes ei djuptgåande endring av reisevaner og transportbehov, både til lands og til sjøs. Vi ynskjer at ein revidert samferdselsstrategi vert utarbeidd, med konkrete tidsplanar for å omstilla til eit kollektiv- og transportsystem med nullutslepp i Bergensregionen og resten av fylket. Eit slikt system vil inkludera trolleybusser, batteribusser, hydrogenbusser, og hybrider av desse, i tillegg til bybane, ferje, hurtigbåt m.m. Ny trafikk må koma i form av kollektivtransport, eller i form av gange og sykkel. I fyrste omgang ynskjer me følgjande tiltak:

 

  • Aktiv satsing på innfartsparkering, auka ruteproduksjon også i distrikta.
  • Einskapstakst på togstrekninga Arna-Bergen. Me understrekar at dette burde vera eit statleg tiltak, og ikkje eit fylkeskommunalt ansvar, og meiner også at den føreslegne fylkeskommunale innsatsen bør evaluerast etter eit år, for å kartleggja om det har den ynskte effekten på passasjertalet. Evalueringen må sjåast i samanhang med forventa auke i passasjertal grunna innføring av tidsdifferensierte bompengar.
  • Prioriterte kollektivfelt på alle innfartsårer inn til sentrum.
  • I høve rullering av kollektivplan for Sunnhordland vert det sett av midlar til styrking av ruteproduksjon, både til Sunnhordland og til distrikta elles.
  • Venstre/MDG ber administrasjonen om å nytte videokonferanseteknologi til intern møteverksemd. Ved revidering av budsjett ynskjer vi status på hyppigheten av slik bruk.
  • Satsing på hydrogen som eit supplement til elektrifisering av bilparken, for å sikre bygging av hydrogenfyllestasjon på Danmarksplass er det sett av 4 mill. i investeringsbudsjettet. Desse må kunne overførast til 2017 om finansiering med Enova ikkje løyser seg i 2016.
  • Kjøp av 11 fylkeskommunale el-bilar
  • Bygge ut trolleybussnettverket
  • Fergeanbuda i 2020 lysast ut med krav om nullutslippsteknologi. Prosjektering og planlegging for dette må startast no.
  • Satsing på landstraum til skip i Bergen hamn bør vere eit kontinuerleg satsingsområde framover i inneværande periode, særleg med tanke på luftforureinings problematikken i Bergen, der skip ved hamn kan utgjere betydelege bidrag til å minske denne.Regional utvikling:For å understreke dette aukar vi i vårt budsjettframlegg avsetjinga av midlar til klimaplanen, direkte knytt til gjennomføringa av fylkets handlingsprogram. Vestlandet står i ein nøkkelposisjon for å kunne verta eit pilotprosjekt for eit nytt regionalt nivå, med regionalutvikling, klima og miljø som hovedfokus.I tråd med tildelinga av 20 mill frå statleg hald, meiner vi Hordaland er skikka til å tenkje nytt i omstillinga av regioner. MDG og Venstre ynskjer at HFKs regionale næringsstrategi og HNH skal føresetje og prioritere klimaretta næringsutvikling og omstillingsemne, med særleg vekt på ny teknologi knytt til fornybar energi, miljøinnovasjon innan oppdrettsnæring og maritim sektor, nye produksjonsmetodar, og fokus på foredling, distribusjon og sal av lokalmat og lokale produkt. Vi vil arbeide for å få nye NCE (Norwegian Center of Expertise) til Hordaland. Dette skal være ei prioritert satsing, og vrir fokuset vekk frå olje- og gassrelaterte klynger.Utdanning:    Som bakteppe til all menneskeleg aktivitet ligg kultur, og for fylket er det viktig å satse på kultur, idrett og friluftsliv. Fellesskap, dugnadslyst og engasjement er vesentleg både for inkludering, integrering og førebyggande arbeid. Kultur bidrar til identitetsbygging, kunnskap, historiebevissthet, danning og erkjenning i samfunnet 
  • Viktige punkt er :
  • Kulturpolitikken må, gjennom Premiss Kultur, aktivt og bevisst tilrettelegge for dette. Kulturformidling til barn og unge skal være et prioritert satsningsområde, og her er den kulturelle skulesekken et viktig virkemiddel. Vestlandet må styrkes som en kulturregion og bidra til en bedre regional fordeling av de statlige kulturmidlene. Hordaland skal styrkes som et nasjonalt og internasjonalt kulturelt tyngdepunkt.
  • Kultur:
  • Det er viktig å utvikle sosialpedagogisk kompetanse i skulane saman med kommunane - og det er statlige midlar tilgjengeleg på området.
  • Nye utdanningsløp og programfag bør vekse frem parallelt med næringas behov. Dette gjeld til dømes maritime og marine fag, nye subseafag, akvakultur og mat- og produksjonsfag og akvakultur.
  • For å møte ein aukande etterspurnad på yrkesfaglege kompetanse i samfunnet, har vi eit felles mål på tvers av alle politiske parti å bidra til auka status og verdsetjing av yrkesfaglege linjer og hindre dei store fråfalltala. Pilotprosjektet til HFK, Hyssingen produksjonsskule, er eit døme på Hordaland som eit nytenkjande og satsingsvillig fylke, som på sikt forhåpentlegvis kan tene til nasjonal inspirasjon. Her ligg vi i Norge etter internasjonalt.
  • Framtida ligg hjå ungdomen, som Hordaland skal ivareta, utdanne og inspirere. For å auka verdiskapinga og samstundes løysa klimautfordringa må vi engasjere til nyskaping, entreprenørskap og arbeide aktivt for å motverke fråfallsproblematikken. Venstre og MDG legger inn midlar til fleire lærlingar i HFK.
  •  
  •  
  • MDG og Venstre understreker og vil forsterke tydinga av eit omstillingsdyktig regionalt nivå som alliansebyggjar og regional pådrivar for å fremma berekraftig nærings- og samfunnsutvikling både i bergensområdet og i distrikta. Her vil vi prioritere støtte knytt til tiltak som er miljømessig berekraftige, eit rent omstillingskrav er ikkje nok. På sikt ønsker vi at alle tilskot og støtte til næring skal ha eit klårt fokus på grøn omstilling.
  •  
  • Styrke handlingsplanen for museum og arbeide for eit Museumsløft.
  • Sikre fortsatt drift av Bokbåten Epos, som er eit kulturelt flaggskip og ein synlig del av ein vestlandsk kulturregion og eit distriktsbibliotek.
  • Styrke satsinga på kystkultur, herunder sikre Stiftelsen Kystsogevekene.
  • Styrke Hordaland Teater som nynorskarena og som pådriver for å fremme ny dramatikk på nynorsk.
  • Vidareutvikle Bergen som nasjonal og internasjonal kulturby. Ein viktig del av dette arbeidet er å sikre at BIT Teatergarasjen og Carte Blanche, to av landets viktigaste kulturtilbod på sine felt, forblir i Bergen og Hordaland.
  • Sikre vidare drift av KulturVest, som viktig virkemiddel for en rekke profesjonelle kulturinstitusjonar.
  • Satse på bibliotek som eit kulturtilbod med breitt nedslagsfelt og som møtestader for menneske med ulik kulturell og sosial bakgrunn.
  • Auke støtta til fylkets to friluftsråd og vidareutvikle det gode samarbeidet mellom råda og fylkeskommunen.
  • Vere ein viktig bidragsytar til 1000-årsjubileet for Kristenretten i 2024, gjennom støtte til nytt sogespel med premiere 2016.
  • Støtte opp om det viktige arbeidet utført av mange frivillige i gruvene på Litlabø, eit arbeid som er med på å sikre ivaretaking av viktig industrihistorie.
  • Tilrettelegge for meir fysisk aktivitet i den vidaregåande skule.
  • I satsinga på Dialogsenteret i Bergen understreker vi behovet for meir open dialog og forståing mellom menneske og religionar i Bergen. Innvandring av menneske frå heile verda gjer vår del av vestlandet global. Ufordringane i Europa er våre. Og vi skal løysa dei med openheit og dialog. 
  • Administrasjon:
  •  
  • Vi ber rådmannen utgreie innsparingar på utgifter knytt til konferanse og intern reiseverksemd.
  • Venstre/MDG ber om at det for alle investeringar innan nye system eller anlegg skal synast kva effekt det har på drifta.Fylkestinget er øvste organ i Hordaland Fylkeskommune. Vi skal bidra til lågare klimagassutslepp, betre føresetnader for å ta vare på det biologiske mangfaldet i heile fylket, og betre livsvilkår for den oppveksande generasjonen.Budsjettframlegget til Venstre/ MDG tar utgangspunkt i fylkesrådmannens framlegg, men med følgjande tillegg og endringar: 
  •  
  •  
  •  
 

Beløp

UTGIFT

 

Samferdsel og miljø

 

Auka midler til klimaplan

3

El-bil fordel på ferje

1

takstfrys månedskort

12

Forum Nye Bergen

0,2

Auke ruteproduksjon i distriktene

1,45

Enhetstakst Arna-Bergen

12

2,5% auke i pris/ ikkje 4,5%

14

Sum

44

 

 

Kultur

 

Hordaland Teater

0,2

Cornerteateret

0,26

Dialogsenteret

0,5

Friluftsrådet Vest

0,05

BOF

0,1

Kystpilgrimsleia

0,2

Bokbåten

0,7

Litteraturhuset

0,1

Espeland Fangeleir

0,25

Edvard Grieg kor

0,2

Bømlo teater - ein ny dag 1000 års jubileum 2024

0,2

Kultur Vest

0,3

Gruvene på Litlabø

0,1

Vidareføring av gratis leige av HFK bygg

0,2

Bergen nasjonale opera

0,35

Prosjektmidler Folkemusikk

0,2

Kystsogevekene

0,3

Raftostiftelsen

0,2

Handlingsprogram Museum

1

SUM

5

 

 

Opplæring:

 

Tiltak fleire lærlinger

1

Elev og lærlingeombud

0,65

Tiltak auka gjennomføring yrkesfag

3

Samarbeid- næring/skule

0,29

Sum

4,94

 

 

Inntekter

 

Reg.avd.

4

BRB

3

Omorganisering samferdsel

2

(Driftsfinansierte inv.)

20

Innsparing møtevirksomhet

1

Arealøkonomisering

5

(Udisp.midler)

19

sum

54

Balanse

0

 

 

Inntekter Investering

 

Disposisjonsfondet

6,5

Sum

 

Utgifter Investering

 

Hydrogenfyllestasjon

4

Kjøp av fylkeskommunale EL bilar jf. pk. 5.10 i handlingsprogrammet 2016

2,5

Sum

6,5

 

 

 

 

 

 

Snart valkamp 2015



Siden eg er blitt nominert som  toppkandidat for MDG - Hordaland ; blir våren 2015 prega av valkamp. Mange lurar på kva MDG står for,  så difor har eg her lagt inn ein link til eit intervju som Ba gjorde med meg i 2013: Ba intervjuver Tom Sverre Tomren.

Bavianar og klimaflyktningar -Dagens gjesteskribent i avisa Bygdanytt

 



Bavianar og klimaflyktningar

 

 

 

?Hei, sjå pappa, ein apekatt, nei to, nei fem, nei mange, mange! ?

 

Treåringen vår var i fyr og flamme første gong vi reiste over Dii-sletta i Nordkamerun. Like ved hovedvegen rusla en stor flokk bavianer. Det var første ferieturen vår i nytt og ukjent område. Vi var på veg til ein av nasjonalparkane i dette flotte landet, og her, fleire mil før vi var framme, fikk vi ein forsmak på det som venta. Ryktet gikk om den store bavianflokken som heldt til i området, og vi hadde håpa å få eit glimt av dei.

 

Og der var dei!

 

Vi rulla ned vindauget og kasta ut nokre bananar, og jammen blei dei plukka opp av ein stor og røsleg bavianpappa. Vegkanten var full av små og store medlemmer av flokken, og det første av mange møtar med afrikanske villdyr var eit faktum.

 

 

 

Seinare nemnte eg møtet med bavianflokken for ein kamerunsk kamerat av meg som var frå ein landsby i nærleiken.

 

?Dei har vore der i alle år? sa han. ?Då vi var små heldt vi oss alltid litt unna området der dei budde. De gamle snakka mykje om at dei kan vere aggressive, så vi heldt oss unna. Så fekk dei ha sitt område i fred.?

 

Han smilte ved tanken på gode gamle minner.

 

Tre år seinare køyrte eg på arbeidsoppdrag over den same Dii-sletta. På veg inn i ?bavianområdet? såg eg til mi store overrasking at nokre menn var i ferd med å rydde skogen. To unggutar sto med øks, og ein tredje hadde sett fyr på vegetasjonen. Litt lengre framme såg det ut som om nokon var ferd med å bygge ei typisk afrikansk jordhytte. Men det var ikkje berre snakk om ei hytte. Ein heil landsby var i ferd med å verte reist, og bavianene var vekke.

 

 Vel heime spurte jeg kameraten min kva som var i ferd med å skje.

 

Han forklarte: ? Det har kome tusenvis av flyktningar til Dii-sletta. Dei er nordfrå. Innsjøen der de budde er i ferd med å skrumpe inn, vegetasjonen er vekke, og ørkenen tar over. Det er uleveleg der nord, og styresmaktene har latt dei å busette seg rett ved nasjonalparken, der budde det jo ingen fra før.?

 

?Korleis reagerer stammen din på nykommarane då, de som har bodd på Dii-sletta i generasjonar?? spurte jeg.

 

?Vel, det blir ein del konfliktar: Ein ting er at det blir kamp om matjorda og veden, ein annan ting er at dei fordriv dyreslag som vi har respektert siden tidenes morgon. Men kva skal ein gjere? Det er jo ikke deira feil at dei må flytte. Klimaendringane tvingar dei til det.?

 

 

 

Vel attende i Noreg har eg tenkt mykje på konklusjonen hans. Når ein ser på statistikken er det heilt tydelig at han hadde rett: Vi i Noreg slepp ut 32 gonger så mykje Co2 pr innbyggjar som dei gjer i Kamerun. Trass i klimaforlik og brei politisk semje på stortinget om at utsleppa skal ned, auka dei norske klimagagassutsleppa med 0,2 % det siste året. Vi ligg 4,8 % over det vi lova då vi skreiv under Kyotoprotokollen. Det er ikkje afrikanarane som skapar klimaendringane. Det er oss i Vesten, nordmenn inkludert. Det er meg og deg.

 

  

 

Vi får mange saker inn i stova gjennom media, der vi kan sitte på utsida og rangere folk som heltar og skurkar.

 

I denne  forteljinga går ikkje det. Ein av storskurkane er oss.

 

  

 

Men av og til kan utviklinga gå uventa vegar, og skurken forstår at han har handla feil.

 

 

 

Det kan jo hende at vi vaknar av klimadvalen, gjer bot, og tek ansvar.

 

 

Det er

lov å håpe.

 

For å sjå utviklingen av tørke i Tsjadsjøen i Nord Kamerun, klikk her:

http://www.globalis.no/Satellitt/Toerke-Tsjadsjoeen

 

 

 


 

Bavianar og klimaflyktningar



 

Hei, sjå pappa, ein apekatt, nei to, nei fem, nei mange, mange!

 

Treåringen vår var i fyr og flamme første gong vi reiste over Dii-sletta i Nordkamerun. Like ved hovedvegen rusla en stor flokk bavianer. Det var første ferieturen vår i nytt og ukjent område. Vi var på veg til ein av nasjonalparkane i dette flotte landet, og her, fleire mil før vi var framme, fikk vi ein forsmak på det som venta. Ryktet gikk om den store bavianflokken som heldt til i området, og vi hadde håpa å få eit glimt av dei.

 

Og der var dei!

 

Vi rulla ned vindauget og kasta ut nokre bananar, og jammen blei dei plukka opp av ein stor og røsleg bavianpappa. Vegkanten var full av små og store medlemmer av flokken, og det første av mange møtar med afrikanske villdyr var eit faktum.

 

Seinare nemnte eg møtet med bavianflokken for ein kamerunsk kamerat av meg som var frå ein landsby i nærleiken. Dei har vore der i alle år sa han. ?Då vi var små heldt vi oss alltid litt unna området der dei budde. De gamle snakka mykje om at dei kan vere aggressive, så vi heldt oss unna. Så fekk dei ha sitt område i fred.

 

Han smilte ved tanken på gode gamle minner.

 

Tre år seinare køyrte eg på arbeidsoppdrag over den same Dii-sletta. På veg inn i ?bavianområdet? såg eg til mi store overrasking at nokre menn var i ferd med å rydde skogen. To unggutar sto med øks, og ein tredje hadde sett fyr på vegetasjonen. Litt lengre framme såg det ut som om nokon var ferd med å bygge ei typisk afrikansk jordhytte. Men det var ikkje berre snakk om ei hytte. Ein heil landsby var i ferd med å verte reist, og bavianene var vekke.

 

Vel heime spurte jeg kameraten min kva som var i ferd med å skje.

 

Han forklarte: Det har kome tusenvis av flyktningar til Dii-sletta. Dei er nordfrå. Innsjøen der de budde er i ferd med å skrumpe inn, vegetasjonen er vekke, og ørkenen tar over. Det er uleveleg der nord, og styresmaktene har latt dei å busette seg rett ved nasjonalparken, der budde det jo ingen fra før.

 

Korleis reagerer stammen din på nykommarane då, de som har bodd på Dii-sletta i generasjonar? spurte jeg.

 

Vel, det blir ein del konfliktar: Ein ting er at det blir kamp om matjorda og veden, ein annan ting er at dei fordriv dyreslag som vi har respektert siden tidenes morgon. Men kva skal ein gjere? Det er jo ikke deira feil at dei må flytte. Klimaendringane tvingar dei til det.

 

Vel attende i Noreg har eg tenkt mykje på konklusjonen hans. Når ein ser på statistikken er det heilt tydelig at han hadde rett: Vi i Noreg slepp ut 32 gonger så mykje Co2 pr innbyggjar som dei gjer i Kamerun. Trass i klimaforlik og brei politisk semje på stortinget om at utsleppa skal ned, auka dei norske klimagagassutsleppa med 0,2 % det siste året. Vi ligg 4,8 % over det vi lova då vi skreiv under Kyotoprotokollen. Det er ikkje afrikanarane som skapar klimaendringane. Det er oss i Vesten, nordmenn inkludert. Det er meg og deg.

 

Vi får mange saker inn i stova gjennom media, der vi kan sitte på utsida og rangere folk som heltar og skurkar.

 

I denne forteljinga går ikkje det. Ein av storskurkane er oss.

 

Men av og til kan utviklinga gå uventa vegar, og skurken forstår at han har handla feil.

 

Det kan jo hende at vi vaknar av klimadvalen, gjer bot, og tek ansvar.

 

Det er lov å håpe.

 


For å se utviklingen av tørke i Tsjadsjøen i Nord Kamerun, se her:

http://www.globalis.no/Satellitt/Toerke-Tsjadsjoeen


 

Feiring med ettertanke.

 

Om nokre dagar feirar vi 17. mai. Denne gongen er det ekstra stas, vi har 200-årsjubileum for grunnlova. På Osterøy blir dagen markert med taler i kyrkjer og forsamlingshus, barnetog, folkefestar og med kransenedlegging.

 

Sjølv skal eg halde tre talar; to i kyrkjene på Osterøy og ei folketale i heimkommunen min Meland. Det er på sin plass med taler og fest når det er 200 år sidan vår eiga grunnlov vart vedteke.

Meir enn noko har det vore 200 år med framgang.

I dag har vi eit samfunn med mat på bordet til alle, med verdas høgste grad av likestilling, med tale- og ytringsfridom, og med trusfridom.

Men vegen fram har vore lang, og grunnlova som var underteikna på Eidsvoll var ikkje like god for alle. Særleg i høve til trusfridom og toleranse. Grunnlova gav borgarane rett til ein viss form for trusfridom, men ikkje for jødar.

Av alle menneske på denne jord var det ein ostring;Nicolai Wergeland som hadde med seg utkastet til ei paragraf der det stod at ingen person av den jødiske trosbekjennelse må komme innenfor Norges grenser, og langt mindre bosette seg der.

 Jødeparagrafen blei vedteke med massivt fleirtall.

Wergeland, som seinare er omtala som jødepragrafens far, vaks opp på Hosanger der far hans var klokkar. Det har kome mykje godt frå Osterøy, men dette var ikkje av det gode.

Vi veit korleis norske jødar i 1940-45 vart deportert til Tyskland utan at folk flest løfta ein finger, og i 2012 blei norske medier og norske politikarar klandra av OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa) for å ha ei så einsidig framstilling av konflikta rundt Israel at det var i ferd med å utvikle seg sterke antijødiske haldningar i landet. Jødehatet har djupe historiske røter i Noreg.

Kvifor drar eg fram dette, no midt i festmånaden mai? Bodskapet mitt er at vi ikkje bør redusere 200-års-feiringa til nasjonalromantisk sjølvskryt, men snarare bruke den til å tenke gjennom kven vi er på godt og vondt, og på korleis vi vil vere i framtida.

Ei av dei openbare moralske utfordringane som vil verte drøfta når Noreg skal feire jubileum om nye 100 år, er norsk olje-og klimapolitikk. FN sitt klimapanel har med jamne mellomrom åtvara oss om at vi er i ferd med å varme opp kloden på grunn av for stort og hurtig utslepp av olje, gass og kull i atmosfæren. Dei første åtvaringane kom på FN sin miljøkonferanse i Stockholm i 1972.

Neste generasjon overtar jorda i ein tilstand som kjem til å bli prega av meir og meir ekstremvær, tørke i sør, matmangel og masse-forflytting av menneske. Dette har vi politikarar visst i over 40 år. Likevel prioriterer vi våre eigne velfylte lommebøker framfor å endre politikken av omsyn til resten av verda.

Eg er redd for at dette blir ein ny skamplett når Noreg skal feire 300 års jubileum, men då kan ein vel ikkje klandre ein klokkarson frå Osterøy. Det er oss det gjeld. Det er vi som har stemmerett.

Vi må få feire at vi har det så umåteleg bra.

Samtidig må vi tenke at det vi gjer no, skal vi vere stolte av om 100 år.

Gå stille inn i Getsemane



Getsemane

Gå stille inn i Getsemane
heilag den staden er.
Her, i mellom dei gamle tre,...
kjem du din Frelsar nær.

Gå stille inn i Getsemane,
stille, i audmjuk tru.
Ser du Frelsaren sig i kne,
knuga av angst og gru.

Her han møttes med svik og nid,
han som var god og sann
Her han stridde den tyngste strid,
her han sin siger vann.

Her han valde å ta vår nød ,
bere vår synd og skam,
her han brytast som Livets brød,
Frelsaren vår, Guds Lam.

Gå stille inn i Getsemane,
gå der i takk og bøn.
Om du der bøyer hjartans kne,
vert du hans sigerløn.

Johan Sorknes

Prestetanker fra Tom Sverre Tomren



Økoteologi- En teologi vokst fram på økologisk mark

 

Hva er økoteologi? Den amerikanske teologen H. P. Santmire som har jobbet med miljøteologi siden 1970, har synspunkt på dette. Santmire mener at teologien er inne i noe han kaller et paradigmeskifte. Med dette mener han at teologien er på vei inn i en ny utviklingsfase. Tradisjonell teologi har hatt et tosidig fokus (mennesket og Gud). Den nye teologien, økoteologien, har et utvidet trefoldig perspektiv (Gud ? natur ? menneske). Ifølge Santmire er dette er en horisontutvidelse som kan få like stor betydning for teologien som den lutherske reformasjonen!

 

 En annen teolog som trekker inn paradigmeskiftebegrepet når han beskriver møtet mellom teologi og miljøutfordring, er brasilianeren Leonard Boff. Endringen vi ser i teologien henger sammen med at kulturene tar til seg og anvender økologisk innsikter i sine verdensbilder, hevder Boff.[1] I følge Boff er vesten inni et omfattende kulturelt paradigmeskifte.

Etter min mening er det ikke helt presist å bruke begrepet paradigmeskifte i forbindelse med fremveksten av økoteologien. Begrepet paradigmeskifte stammer fra Thomas Kuhns teori om vitenskapens historiske utvikling. I dagens norsk brukes det av og til synonymt med forandring. Jeg har en viss skepsis mot å bruke begrepet på denne måten. Det mister mye av sin opprinnelige mening om det blir løsrevet fra Kuhns opphavlige bruk. Derfor foretrekker jeg heller å snakke om teologisk transformasjon når vi skal studere fremveksten av økoteologi. Santmire og Boff sine hovedpoeng er likevel relevante: Økoteologi er teologi med et utvidet fokus. Økoteologi trekker naturen og de økologiske samspillene inn som sentrale tema for teologi. Eller for å knytte an til Boff sin tenkning: Økoteologi er teologi som inkorporerer økologiske innsikter.

Om vi ser på hva økoteologi betyr språkmessig, ser vi at ordet økoteologi bygger på tre greske ord: Øko kommer av ordet oikos (hus), teo (Gud) og logi (lære). Økoteologi kan dermed oversettes som læren om Guds hus. Guds hus er her forstått som hele skaperverket.

Når vi begynner å studere teologien som presenteres under logoen økoteologi, ser vi at økoteologi ikke er en entydig størrelse. Noen teologer har hovedvekt på etikk, andre har hovedvekt på praktisk teologi, atter andre på troslære. Noen har et økumenisk utgangspunkt, andre et konfesjonelt. Midt oppi mangfoldet av tilnærminger ser vi likevel at det er noen ting som er felles for det som kalles for økoteologi. En av fellesnevnerne er at de er teologiske tilsvar på miljøetiske problemstillinger. Økoteologi er med andre ord ikke en nøytralt observerende akademisk teologi, men teologi som svarer normativt på en etisk utfordring. Økoteologene vil mao. endring. Vi (jeg inkluderer meg selv her) vil påvirke til bærekraftig tenkning og praksis. En annen fellesnevner er at økoteologene (i større eller mindre grad) bruker innsikter fra økologien. En tredje fellesnevner er at økoteologene arbeider med tema som krysser tradisjonelle teologiske disipliner og faggrenser.

 

 

Om vi skal oppsummere, kan vi si at økoteologi har fire kjennetegn:

 

1.      Økoteologien svarer på etiske miljøutfordringer.

 

2.      Økoteologi utfordrer mennesker til å samhandle med miljøet.

 

3.      Økoteologien drar veksler på økologi og miljøkunnskap.

 

4.      Økoteologien arbeider på tvers av tradisjonelle faggrenser.

 

Om dette skal være en beskrivelse av luthersk økoteologi, må vi også legge til et punkt for å avgrense luthersk kristen økoteologi fra økofilosofi og andre religioners miljøfilosofi:

 

5.      Økoteologien arbeider innenfor rammen av bibel og bekjennelse.

 

 

 

Økoteologiske bibelmotiv

 

Når vi leser ulike økoteologiske bidrag, ser vi at det er noen teologiske motiv som brukes mer enn andre. La oss ta med oss en kort presentasjon og sammenfatning av noen av de meste brukte økoteologiske bibelmotiv før vi ser på hvordan frelseshistorien kan leses med økoteologiske briller.

 

 ·         Skapelsesmotivet: Hovedideen er at Gud har skapt alt, og dermed eier han skaperverket. En antroposentrisk vurdering av skaperverket bestrides (1. Mos 1-2,4).

 

·         Forvaltermotivet: ?Gud satte mannen i hagen for å verne og tjene den?. Fokuset ligger på at mennesket har fått en spesiell oppgave. Hovedutfordringen er å få mennesket til å forvalte jorden i tråd med Guds forvaltning (1. Mos 2,15).

 

·         Adamsmotivet: Det understrekes at mennesket er innvevd i naturen (hebraisk adamah: mark eller jord), og at vår skjebne er knyttet til samspill med andre mennesker.

 

·         Sabbatsmotivet:  Det understrekes at toppunktet i skapelsen er sabbaten (ikke skapelsen av mennesket), og at hele jorden er skapt for å hvile for Guds åsyn. I denne forbindelse pekes det også ofte på sabbatsåret da åkrene skal få hvile. Hovedpoenget er at alt som lever har verdi i Guds øyne (1. Mos 2,1-4 og 3. Mos 25).

 

·         Noahmotivet: Her er fokus satt på at Gud bandt alle arter sammen i et skjebnefellesskap i arken, og at Gud inngikk en pakt med alt som lever. Hovedideen er at alt liv er under Guds omsorg (1. Mos 6-10).

 

·         Hellighetsmotivet: Her understrekes at Guds herlighet har kommet til jorden. Det antydes en sakral tilnærming til skaperverket (2. Mos 24,16).

 

·         Åndsmotivet: Bibelvers som taler om at alt lever i kraft av Den hellige ånd. Guds immanens (iboenhet) i skaperverket understrekes (Sal 104,30).

 

·         Kjærlighetsmotivet (Luk 10,27):

 

To ulike retninger:

 

a.       Den ene retning handler om kjærlighet til andre mennesker: Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi samtidig livsgrunnlaget for andre mennesker (globalt og fremtidig).

 

b.      Den annen retning handler om å utvide perspektivet for hvem som er vår neste. Dette betyr at andre levende arter enn mennesket betraktes som vår neste, og at de tillegges egenverdi.

 

·         Frigjøringsmotivet: Dette motivet har slektskap med frigjøringsteologien. Det antydes en sammenheng mellom undertrykking av de fattigste, kvinner og naturen. (Jes 61-62).

 

·         Forsoningsmotivet: Her trekkes syndefallsberetningen inn som en mytisk referanseramme for relasjonsbruddet mellom naturen og mennesket. Kristus er forsoneren som kaller mennesket til etterfølgelse og til å være forsoningsagenter (Kol 1,15-20).

 

·         Den nye himmel: Hovedideen her er at fordi naturen har plass i det kommende gudsriket, kalles mennesket til å anerkjenne at den har egenverdi. Mennesket kalles til å arbeide sammen med Guds ånd for forløsningen av skaperverket (Jes 65; Rom 8,22-27).

 

 Hva er så den mest relevante tilnærmingen (for en luthersk økoteologi)? Svaret mitt er at det kommer an på sammenhengen. Det er avhengig av hvem vi forkynner til og deres kontekst. Det avhenger av hvilken forutsetninger mottager har og hva som er den aktuelle miljøetiske utfordringen vi taler inn i. Når dette er sagt vil jeg likevel påstå at antropologi (menneskesyn) og tolkningen av frelseshistorien er grunnleggende tema for luthersk økoteologi. Jeg skal forklare hvorfor gjennom å gi en kort presentasjon av hva økologisk antropologi er og gjennom å foreta en økoteologisk lesning av frelseshistorien.

 

 

 

Økologisk antropologi

 

Ifølge et økologisk menneskesyn er mennesket innvevd i naturen. Mennesket er en del av det som den engelske presten John Brucner (f. 1724) kalte den store livsveven. 

Dette betyr at mennesket eksisterer i samspill med resten av naturen. Menneskekroppen er bygd opp av materie som sirkulerer i jordens økosystem. Materieflyten på jorden foregår i et lukket system. Materien på jorden står i en konstant utveksling, den vandrer mellom vann, luft og biosfære. Utallige kretsløp forbinder den organiske delen av verden med den uorganiske. Materien i mennesket er ikke noe unntak. Materien i mennesket står i kontinuerlig utveksling med omgivelsene. Særlig karbonkretsløpet og vannets kretsløp er basale kretsløp for mennesket. Karbon og vann utveksles uavbrutt mellom levende organismer, mennesker og den uorganiske verden. Menneskekroppens celler utvikles og byttes ut. I løpet av et år blir 98 % av alle molekyler i en kropp byttet ut. I løpet av tre måneder er alt innholdet i blodet skiftet ut, hver måned er cellene i huden fornyet. Denne prosessen foregår på utpust og innpust, gjennom å spise og drikke, og ved transpirasjon og toalettbesøk. Menneskekroppen eksisterer som en sirkel der den er båret oppe av et samspill med resten av naturen.

 

 En implikasjon av et økologisk menneskesyn er at kroppen og den ytre naturen gir forutsetningene for menneskets kognitive side. Hvordan vi tenker og hva vi føler er avhengig av hvordan kroppen vår er, og av hvilke naturomgivelser vi lever i. Den danske teologen Løgstup har kalt dette for et førkulturelt partnerskap. Før mennesket er et åndsvesen, et tenkende vesen, er det et naturvesen. Et økologisk menneskesyn opponerer mot forsøk på å skille tanke fra kropp. Hvordan samsvarer så en økologisk antropologi med Bibelens antropologi?

 

 Hvis vi går til Det gamle testamentet (GT) finner vi at urmennesket får navnet ADAM. Dette er et ord som springer ut av ordet ADAMAH som betyr mark (eller jord). Benevnelsen på urmennesket peker på at mennesket er formet av jord og at det skal vende tilbake til jord. I GT finner vi heller ikke noe skille mellom ånd, sjel og legeme.

 

I GT er begrepet sjel på hebraisk nesten identisk med vårt begrep liv. Sjelen kan ikke eksistere uten legemet, legemet kan ikke eksistere uten sjel. Om vi følger hebraisk antropologi, kan ikke mennesket som sjelsvesen skilles fra mennesket som legemlig vesen. Tenkningen er kroppslig, tenkningen skjer gjennom kjøttet. Vi har med andre ord noe som kan minne om et økologisk menneskesyn i GT.

 

Hvordan blir så teologien om vi leser frelseshistorien i lys av økologisk antropologi og innsikt? For å få svar på dette skal vi se på hvordan frelseshistorien kan leses med økoteologiske briller.

 

 

 

Økologisk frelseshistorie

 

Bakgrunnen for frelseshistorien, for Jesu komme, er syndefallet. Fallet førte til at hele biosfæren blir forgiftet av synd, fallet medfører en korrupsjonstilstand som rammer hele skaperverket. Bibelen gir løfter om at paradiset skal gjennomrettes. I GT finner vi tekster som taler om at det kommende fredsriket skal omfatte alle jordens folkeslag og flere levende arter (Jes 65). Dette er bakgrunnen for at Jesu komme i NT betyr en ny tidsalder for hele skaperverket. Jesu kors betyr at hele biosfæren kan forsones med Gud:

 

Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset.(Kol 1,19-20)

 

 Om vi ser inkarnasjonen i lys av et økologisk menneskesyn, åpner det seg perspektiv som antyder en slags logisk sammenheng mellom inkarnasjonen, Jesu død og oppstandelse og løftet om naturens forløsning. La oss avslutte med å se kort på denne sammenhengen.

 

 

 

Økologisk kristologi

 

Når vi skal studere Jesu person og verk i lys av en økologisk antropologi, kan vi

starte med å se på Joh 1,14. I de norske bibeloversettelsene står det Ordet ble menneske. Om vi ser på den greske grunnteksten, står det at ordrett Ordet ble kjøtt (sarks). Ordet referer til Jesus.

Hva innebærer det at Ordet (Jesus) ble kjøtt? Når vi ser det i lys av økologisk antropologi, må det bety at Guds sønn ble et jordmenneske. Det vil si at Jesus som menneske ble til av jordens byggesteiner. Han ble menneske gjennom karbohydrater og oksygen fra plantenes fotosyntese. Det samme perspektivet ligger i ordet inkarnasjon, som betyr å kle seg i kjøtt. Vi har en bevegelse der Guds sønn kommer fra himmelen og forenes med jorden: Kristus levde på jorden som et menneske, som et biologisk vesen.

Det vil si at Guds sønn også gav molekyler og biologisk materie tilbake til naturens kretsløp. Jesus gråt, svettet og blødde. Kroppsvesker gikk tilbake til jorden og inngikk i naturens kretsløp. I jordens materie, i brød, vin og vann finnes det dermed spor av molekyler som har vært i Kristi legeme. Jesu ord om at Jeg er livets brød og Jeg er livets vann tilføres en ny og konkret dimensjon. Jorden er fysisk merket av Kristi kropp!

I dette perspektivet er inkarnasjonen noe mer enn Guds solidaritet med arten menneske; den er Guds identifikasjon med hele skaperverket, med hele biosfæren.[2] Under en økologisk messe i Nidarosdomen i 2001 var biskop Finn Wagle inne på noe av dette. Han pekte på krusifikset og sa: Vi har korsfestet jorden.

Biskopen talte muligens billedlig, men det illustrerte det økoteologiske poenget: Jesu komme handler ikke bare om at han ble menneskets bror, det handler også om at han ble en bror av jorden. Jesu korsfestelse var en stedfortredende korsfestelse for hele jorden.

Det er fristende å følge materietankens logikk videre og tenke Kristi himmelfart inn det samme økologiske perspektivet. Om vi gjør det, aner vi at Guds nære forhold til skaperverket er så betydningsfullt at det påvirker Guds eget vesen. Under himmelfarten hadde Jesus fortsatt et legeme (jf. Lukas 24). Han hadde kropp av jordisk substans. Da Jesus satte seg ved Faderens høyre hånd, brakte han dermed naturens molekyler tilbake til den treenige Gud. Jesu himmelfart brakte jorden til Faderens høyre hånd!

 Inkarnasjonen, forsoningsverket og himmelfarten er med økoteologiske briller en historie om hvordan Gud vedkjenner seg biosfæren. Det er en sirkulær bevegelse, der Gud kommer til jorden, forsoner seg med den og bringer den tilbake til Faderen.

 

En økologisk forståelse av Jesus og frelseshistorien plasserer moder jord i sentrum av kirkens teologi, dens liturgiske praksis og dens etiske engasjement. Det er fortellingen om en økologisk forsoningsprosess.

 

 

 

 

 

 

 



[1] Begrepet økologi ble kjent gjennom arbeidene til den tyske biologen Ernst Haeckel (1834?1919). Ifølge Haeckels definisjon er økologi studiet av avhengigheten og samspillet mellom levende organismer og deres miljø (Boff 1995, s. 9).

[2] I dette perspektivet blir inkarnasjonsfeiringen, julefeiringen, noe langt mer enn den antroposentriske forbruksfesten den har utviklet seg til i vår kultur. Julefeiringen blir en jubelfest som markerer livets Gud og hans absolutte solidaritet med sitt skaperverk.

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » Desember 2015 » Januar 2015
hits