hits

15.11.2018

Læraryrket er ikkje for alle: ei personleg historie om dysleksi!

Eg var 19 år og hadde min første praksis om lærarstudent. Øvingslæraren min, Solveig, hadde gitt meg gode tilbakemeldingar på timane mine fram til no. No skulle eg ha ein time i O-fag. Eg gjekk opp til kateteret og skreiv med store bokstavar: SAMMFUN.

Eg såg øvingslæraren min vart raud i andletet, men eg skjøna ikkje heilt kva som var problemet. Timen gjekk sin gang. Ganske greitt synes no eg. Etter timen var det evaluering.

Solveig var ikkje nådig. «Du kan nok aldri bli lærar», sa ho.

«Du er flink med borna, og flink til å formidle. Men om du ikkje klarar å skrive ordet samfunn rett på

 

tavla bør du finne deg eit anna yrke. ».

Den dagen gjekk eg heim sint og lei meg på ein gong. Eg har kjent djupt i meg at eg kom til å blir ein god lærar. Eg hadde undervist og vore leiar og fotballtrenar sidan eg var 16 år. Alle tilbakemeldingane hadde vore gode. Frem til no.

Kort tid etter fekk eg ein ny nedtur. Det var norsk eksamen på lærarhøgsskulen, og jammen strauk eg på eksamen. For fyrste gong i mitt liv. Då eg fekk oppgåva tilbake var den full av raude markeringar av skrivefeil. Det var første gong eg hadde hatt eksamen utan tilgang på ordliste.

Høgskulelektoren i norsk kom bort til meg og sa noko som kom til å endre livet mitt. Han sa: «Tom, eg er sikker på at du har dysleksi». Eg blei testa av ein logoped, og jau: Eg fekk diagnosen dysleksi/skrivevanskar. Då hadde eg gått på skule i 12 år. Mykje fall på plass for meg: Alle åra der eg hadde måtte slå opp alle orda i ordlista kvar gong eg hadde norsk, engelsk og tysk. Hjernen min mangla rett og slett klister på å hugse bokstavar.

Eg forstod kvifor eg ikkje klarte å hugse korleis «Interesse» vart skriven trass i at eg hadde skrive ordet ein million gonger før. Eg forstod kvifor eg hadde vend meg til å sjå etter i alle nye klasserom om det var ord som eg kunne ha bruk for på vegger og plakatar. Eg forstod kvifor eg likte betre å snakke enn å skrive.

Heldigvis gjekk det bra på grunnskulen og vidargåande. Eg var ein av dei flinkaste gutane i klassen i fotball og gym, eg var flink i matte, og eg var sterk munnleg i alle fag.

Sjølv norsk, engelsk og tysk gjekk ikkje så ille, sidan det var både munnleg og skriftleg karakter. Det eg nok ikkje visste var at eg hadde brukt dobbelt så lang tid på stilane og glosane som dei andre.

Eg hadde slått opp kvart enkelt ord i den korte stilen eg skreiv. Tanken var frigjerande: «Eg hadde altså dysleksi - eg var ikkje dum i språk?».

Det er no 33 år sidan. I løpet av denne tida har eg lært meg å leve med ordfeila mina og funne teknikkar som gjer at det ikkje hindrar meg. Eg har lært meg både gresk, hebraisk og fransk . Eg har skrive fagartiklar, gitt ut bøker og skrive mykje både her i avisa og på nettet. Kven av dykk hadde visst at gjesteskribenten i Bygdanytt har eit slikt handikap?

 

Ein av grunnene til at det går greitt er sjølvsagt at datamaskina har komen. Den gir god hjelp og markerar alle feile ord med raudt. Ein annen ting som har hjelpt meg er at eg ganske enkelt har vorte van med at ein skal slite litt for å skrive rett. Gjennomlesing av teksten mange, mange gonger har vorte ein vane. Og den viktigaste lærdommen: Eg har lært meg å spørje om hjelp og at nokon leser gjennom teksta dersom den må være feilfri.

Framleis hemmar dysleksien meg på noko. Det er krevjande og tar tid å skrive rett engelsk og fransk. Eg trivst betre med å ta ein telefon enn å skrive, og stundom får eg melding om at eg har skrive det eller det ordet feil på fjesboka.

Kva er det eg prøver å seie med denne personlige historia. For det fyrste vil eg setje eit fjes på dysleksien. For det andre vil eg seie at alle «læringsstrategiane» og kunsten å slite for å få ting til, opp gjennom åra har gitt meg noko eg neppe hadde hatt om eg hadde hugsa ordbileta rett: Arbeidsvaner, evnene til å ta til seg informasjon på nye måtar, trua på at det går greitt sjølv om det buttar imot, forståing av at sjølv om folk er svak på nokre felt, tyder ikkje det at dei korkje er dumme eller lite verdifulle.

Og viktigast: at det går an å spørje om hjelp! I eitt av breva sine skriv Paulus at «Når eg er svak; då er eg sterk». Eg trur det stemmer, i alle fall gir det gjenklang i meg.

 

Gjesteskribent i Bygdanytt: Grønt er meir enn ei farge!

Grønt er meir enn ei farge!

I år er det 31 år sidan eg melde meg inn i Natur og ungdom og heldt mine fyrste andaktar om at kyrkja burde engasjere seg i miljø og naturvern.  Den gongen var det ikkje så mange kyrkjeaktive som skreiv og snakka om miljø. Etter at eg heldt ein andakt om «vern av skaparverket» i 1986 blei eg tatt til side av ein bedehushøvding med beskjed om at dette ikkje var en sak for «ein kristen ungdomsorganisasjon». Det var ikkje heilt stuereint å vere grøn korkje i kyrkja eller i samfunnet elles.

I dag er dette heilt annleis: Verdas kyrkjer har miljø som ein hovudsak.

I Kamerun, der eg var misjonær, driv kyrkja «vår» store program mot klimaendring. Den norske kyrkja har gjort miljøarbeid til eit hovudsatsingsfelt, Bjørgvin Bispedømeråd har gjennom ein god del år hatt eit miljøutval,  og kyrkjelyden på Gjerstad har etablert ei gruppe som mellom anna arbeider med miljø.

Den same utviklinga har skjedd i politikken. Då eg byrja i kommune- og fylkespolitikken var innlegga mine om ny klimapolitikk, klimaplan og elbilar møtt med hovud-risting frå alle andre parti, alt  ifrå AP til Frp. 

I dag har òg dette endra seg. Alle parti med respekt for seg sjølv  har ein meir eller mindre aktiv miljøpolitikk. Sist inn i rekka er FrP; der partileiar Siv Jensen for ein månad sidan proklamerte at de skulle satse grønt og vinne miljøveljarar.

 

Det er fantastisk korleis ting går framover. Sidan det no er populært å vere grøn,  og sidan  alle erklærer seg som miljøvernarar, er det  på tide å tenke fleire nyansar. Noko av det eg har lært gjennom 30 år i miljørøyrsla er at grønt er så mangt. For det fyrste kan vi skilje mellom djupt og grunt miljøvern.

Det djupe miljøvernet meiner at vi må endre heile vår måte å tenke om oss sjølv og verda på, og gjere endringar både i våre private liv og i dei politiske strukturane slik at vi ikkje driv rovdrift på verdas økosystem. Vi må minke forbruket, reise mindre med fly og leve enklare.

Det grunne miljøvernet nøyer seg med å erstatte einskilde forureiningskjelder med løysingar som forureiner litt mindre: El-bilar framfor bensinbilar, el-fly framfor bensin-fly, papirnett framfor plastnett, miljøavgift på flybiletten og så vidare. Ideen om at vi  kan løyse problema ved å finne opp nye ting kallast òg «teknologi-optimisme».

Ein anna skilnad mellom ulike grøne fraksjonar handlar om kva ein meiner er verdt å ta vare på: nokre er opptekne av dyrevelferd, andre av artars overleving, andre igjen av naturområder og økosystem.  Nokre er bare opptekne av plast,  og andre kun av klima.

Når alle blir grøne er det stadig fleire meiningar om både korleis vi skal løyse miljøproblema, og kva som er viktige miljøproblem 

I 2018  er det ikkje lenger nok å proklamere seg som grønn. Vi må faktisk gruble litt, og velge kva vi meiner med å være «grøn» før vi omset ord til handling. Ein ta stilling til nyansane og ikkje berre hovudfarga.

Curriculum Vitae - Tom Sverre Tomren

CV Norsk

01.05.2015-01.05.2017: Leiar av Studieforbundet Næring og samfunn Hordaland



 

Personalia

Tom Sverre Tomren, Prestegarden,5686 Haus,Norge

E-post: Tom@Tomren.info

Mobilnummer: +47 90049696

Fødselsdato: 15.07.1966

 


 

Arbeidserfaring

 

2018-01- idag: Høyskolen i Vestlandet: Førsteamanuensis (100%)

Institutt for Pedagogikk, Religion  og Samfunnsfag

Fag: Etikk, Religion og tverkulturell komunikasjon

Forskningsfelt: Religion og identitetsdanning / Bærekraft i samfunn og skole


2018-08 - idag: Prostiprest i Hardanger og Voss Prosti (20%)


2016-08 - 2018-05  : Høyskolen i Østfold:Førsteamanuensis

Fag: Kristendom, religion , etikk og livssyn samt samfunnsfag.


2015-10 idag: Hordaland fylkeskommune: Fylkesutvalgsmedlem og medlem av Fellesnemda 


2011-10 - 2018.07: Hordaland fylkeskommune: Gruppeleder for MDG

MDG gruppen bestod av 3 faste representanter og 5 vara


2011-08 - 2017-08Bjørgvin Bispedømme: Sogneprest

Haus, Bruvik og Gjerstad sogn (Osterøy)


2007-04 2011-08: Det norske misjonsselskap: Misjonsprest; høyskolelektor, og studieinnspektør

Undervisning på det lutherske teologiske instituttet I Meiganga (Kamerun), studieinspektør,prestetjeneste. Også viserepresentant for NMS i Kamerun. Prosjektleder for oppstart av Døveskole;Ngaundere, Kamerun.


 

2002-03 2007-06: Vestenfjeldske døvedistrikt i Oslo Bispedømme: Døvekapellan

Vestenfjelske døvedistrikt omfattet Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane samt Hordaland.


1998-01 2002-03: Haram - Møre Bispedømme: Sogneprest


1998-01 1998-06: Kirkerådet: Prosjektleder - Ungdommens kirkemøte

Praktisk ansvarlig for avviklingen av ungdommens kirkemøte.


1996-08 1997-12: Kristen Vidergående i Trøndelag (KVT): Lektor

Undervisningsfagene var hovedsakelig Religion, Idrett og elevprosjekt.


1996-01 1997-12: Nidaros Bispedømme: Prosjektleder

"Ung i Nidaros"/Ungdomskonsulent (oppstart og implementering av Nidaros Bispedømme sin satsing på Ungdom)


1994-01 1996-08: Den norske Santamisjon: Barne og ungdomssekretær Trøndelag krets


1991-08 1993-12:  Trones skole - Namsskogan kommune: Lærer Undervisning alle typer fag 1.-9. klasse. Klassestyrer.


1990-08 1991-07: Nordtun Leirskole, Meløy kommune: Leirskolelærer


1989-08 1990-01: Meland Kyrkjelyd: Kateket (25%)


1988-07 1989-08: Levanger menighet: Ungdomsarbeider/ Siviltjeneste


1983-08 1985-12: Avisen Nordhordland: Salgsmedarbeider


1982-01 1984-06: Meland kommune: Støttekontakt


1981-06 1987-08: Algaard A.S:  Ferievikar

 


 

Utdannelse

2016-10 2017-03: Vid- Oslo: Delfag i Ledelse i kirke og samfunn (10 stp.)

2016-08 2016-12: VID- Stavanger: Delfag i Reformatorisk teologi og Martin Luther (20 stp.)

2004-10 2014-06: Misjonshøyskolen i Stavanger: PHD i teologi

Avhandlingens tittel: " Miljøetikk og økoteologi i Den norske kirke"

2007-06 2007-07: Misjonshøyskolen I Stavanger: Delfag i Islamkunnskap

2007-05 2007-06: Misjonshøyskolen i Stavanger: Delfag i Misjonskunnskap

2007-04 2007-06: Misjonshøyskolen I Stavanger (VID): Delfag i Bistand og diakoni

2002-08 2007-05: Norges Handelshøyskole (NHH): Årsstudie i Strategi, Organisasjon og Ledelse 60 stp.

med fagene:  Personalledelse, Endringsledelse, Ledelse, Prosjektadministrasjon, Arbeidsrett, Organisasjonsteori, Regnskap,  organisasasjonspsykologi, Markedsføring, Strategi.

 

2003-01 2004-06: Universitetet i Oslo: Årsstudie i Tegnspråk og døvekultur

1998-01 1998-06: Det praktisk- teologiske seminar (TF): Praktisk- teologisk eksamen

1997-08 1997-12: Universitetet i Oslo: GT tilleggsprøve

1997-06 1997-08: Universitetet i Oslo: Bibelhebraisk

1996-08 1996-12: Universitetet i Oslo: Kirkehistorie

1996-08 1996-12: Universitetet i Oslo: NT tilleggsprøve

1994-08 1996-05: Norsk Lærerakademi: Hovedfag Kristendomskunnskap

1992-08 1992-12: Universitetet i Trondheim: Gresk

1991-01 1991-06: Norsk Lærerakademi: Kristendom mellomfag

1990-08 1991-05: Norsk Lærerakademi: Kristendom Grunnfag

1990-08 1990-12: Universitetet i Bergen: Ex.phil

1985-08 1989-05: Levanger Lærerhøyskole: Allmennlærer

Fag: Pedagogisk teori og praksis (80 stp.),Norsk (15 stp.), Matematikk (15 stp.), Kroppsøving (60 stp.).

1982-08 1985-06: Lindås Gymnas: Artium

 


 

Diverse kurs/sertifisering

16.08.2015 19.05.2017 Presteforeningen: Organisasjonsutviklingskurs

En mengde kurs og seminar om organisasjonsutvikling i DnK: Virksomhetsoverdragelse, Hovedavtalen, Arbeidstidsavtalen,

Forhandlingsstrategi, Omorganisering i Dnk m.m

01.08.2007 05.05.2008 NMS sitt språksenter i Ngaunderè i Kamerun: Fransk

12.05.2004 15.05.2004 Bergen: KRF sitt kurs for "Toppskulering"

21.08.2003 23.08.2003 Oslo: Kvalifiseringskurs for Familiemeklingsarbeid Kurset kvalifiserte for å arbeide som familliemekler

20.10.1999 03.05.2001 Ålesund: Arbeidsveileding (ABV) I regi av Møre Bispedømmeråd

26.10.2000 28.10.2000 Molde: Kurs for tilitsvalgte i Presteforeningen

07.09.1998 12.09.1998 Gran: Sogneprestkurs

01.03.1993 01.06.1993 Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Jegerprøve

15.04.1989 20.04.1989 Hald bibelskole: Lærer i Evangelisering og menighetsvekst

01.03.1983 01.05.1984 Hordaland fotballkrets: B- trener kurs fotball

12.08.1982 01.06.1983 Hordaland idrettskrets: A- trener kurs

 


 

Annen styreerfaring

01.10.2016 idag: Leder av Hordaland vassdragsråd

01.09.2016 idag: Leder av Lønns- og forhandlingsutvalget (for Presteforeningen i Bjørgvin bispedømme)

01.10.2015 idag: Tjenestemannsrepresentant for prestene i Bjørgvin Bispedømmeråd

01.10.2015 idag: Medlem av Fylkesutvalget i Hordaland fylkesting (Se også arbeidserfaring)

01.10.2015 idag: Varamedlem til Vestlandsrådet Fellesråd for Vestlandsfylkene

01.08.2015 idag: Leiar av Presteforeninga i Bjørgvin bispedømme

01.09.2013 ‑ idag: Medlem av Komiteen for internasjonale spørsmål (KISP) i Den norske kyrkje

01.08.2013 Leder og medlem av Bjørgvin Bispedømmråd sin arbeidsgruppe for Miljø og rettferd

01.10.2011 ‑ Representant i Hordaland fylkesting ( MDG fram til 01.07.2018- KrF etter dette) 

01.10.2011 ‑ 01.07.2018 Gruppeleder for MDG på Hordaland fylkesting ( Se også arbeidserfaring)

01.10.2015 ‑ 31.10.2016 Norwegian Church advisory Comitee, styremedlem

01.03.2013 29.02.2016 Fylkesleder i MDG (Hordaland)

01.10.2011 31.10.2015 Medlem av Distriktsprogramrådet NRK Hordaland

01.10.2011 31.10.2015 Medlem av fylkeskommunens miljøpriskomite

01.03.2014 31.05.2015 Leder lokallaget Presteforeningen Åsane Prosti

01.03.2013 31.03.2015 Medlem Landsstyret MDG

01.10.2011 31.10.2014 Medlem av Komite for Kultur og ressurs i Hordaland fylkesting

01.03.2012 01.03.2014 Leder Presteforeningens lokallag Nordhordland Prosti

01.03.2011 31.03.2013 Medlem fylkesstyret MDG

01.02.2012 28.02.2013 Varamedlem til Stortingsgruppen til MDG

01.10.2011 01.09.2012 Kommunestyrerepresentant Meland , MDG

01.10.2009 01.08.2011 Medlem av Nasjonal komite for teologi - litturgispørmål i Den lutherske kirke i Kamerun

01.05.2009 01.08.2011 Medlem / leder av styret for Døveskolen I Ngaunderè, Kamerun

01.10.2008 01.08.2011 Leder/medlem av skolestyret ved Den norske skole i Kamerun

01.10.2003 01.10.2007 Medlem av Komité for teknikk, miljø og landbruk i Meland kommune

01.10.2003 01.10.2007 Medlem av styret for Meland utbyggingselskap A/S

01.10.2003 01.10.2007 Medlem av Kommunestyret i Meland. KrF

01.05.2005 01.05.2007 Leder av Regionsstyret i Bjørgvin - NMS

01.06.2003 01.06.2005 Medlem av landsstyret i Norges Naturvernforbund

01.01.2002 01.01.2005 Leder av Naturvernforbundet Hordaland

01.10.1999 01.10.2003 Leder/medlem av nasjonal styringsgruppe for Kirkelig nettverk for miljø og rettferd

01.05.1991 01.06.2003 Medlem av regionsstyret i NMS Møre og leiar av områdestyret i NMS Nordre Sunnmøre

01.05.2000 01.05.2003 Naturvernforbundet Møre og Romsdal: Medlem av fylkesstyret

01.05.2000 01.05.2002 Nordre Sunnmøre Presteforeninge: Leiar av lokallaget

01.05.1996 01.05.1998 Leder av styret for Korsvei Nidaros

01.05.1995 01.05.1998 Leder av Kristne organisasjoners felleskomite for Barne og ungdomsarbeid i Trøndelagsfylkene

01.10.1991 01.10.1993 Lokallagsleder i Norsk Lærerlag: Trones barne- og ungdomsskole

01.10.1987 01.05.1988 Styreleder/styremedlem i Levanger kristne studentlag ( NKSS)

01.10.1982 31.10.1984 Leder av Junioravdelingen i Kvernbit Idrettslag

01.01.1981 30.09.1984 Trener aldersbestemte klasser fotball - Kvernbit Idrettslag

 


 

Noen utvalgte publikasjoner

Økoteologi : kontekstuelle perspektiver på miljø og teologi (Redaktør og forfatter sammen med Bård Mæland), Tapir forlag, 2006

Grønn postill : økoteologi og kirkehverdag (Redaktør og forfatter sammen med Hans-Jürgen Schorre), Verbum forlag,2001

"Une introduction au leadership et à la gestion pour les églises d?Afrique" Redaktør og forfatter (Overs. «En innføring i ledelse og administrasjon for kirker i Afrika»), Alpha forlag 2014

Miljøetikk og økoteologi i Den norske kyrkja: Ein analyse av miljøfråsegnene til Den norske kyrkja i perioden 1969‐2007, Phd avhandling Misjonshøyskolens forlag, 2014

 


 

Språkkunnskaper

Fransk Muntlig : Meget godt Skriftlig: Godt

Hebraisk Muntlig : Ingen Skriftlig: Noe

Tysk Muntlig : Noe Skriftlig: Noe

Tegnspråk Muntlig : Godt Skriftlig: Godt

Norsk Muntlig : Meget godt Skriftlig: Meget godt

Engelsk Muntlig : Godt Skriftlig: Godt

Gresk Muntlig : Ingen Skriftlig: Noe

 

Bavianar og klimaflyktningar -Dagens gjesteskribent i avisa Bygdanytt

 



Bavianar og klimaflyktningar

 

 

 

?Hei, sjå pappa, ein apekatt, nei to, nei fem, nei mange, mange! ?

 

Treåringen vår var i fyr og flamme første gong vi reiste over Dii-sletta i Nordkamerun. Like ved hovedvegen rusla en stor flokk bavianer. Det var første ferieturen vår i nytt og ukjent område. Vi var på veg til ein av nasjonalparkane i dette flotte landet, og her, fleire mil før vi var framme, fikk vi ein forsmak på det som venta. Ryktet gikk om den store bavianflokken som heldt til i området, og vi hadde håpa å få eit glimt av dei.

 

Og der var dei!

 

Vi rulla ned vindauget og kasta ut nokre bananar, og jammen blei dei plukka opp av ein stor og røsleg bavianpappa. Vegkanten var full av små og store medlemmer av flokken, og det første av mange møtar med afrikanske villdyr var eit faktum.

 

 

 

Seinare nemnte eg møtet med bavianflokken for ein kamerunsk kamerat av meg som var frå ein landsby i nærleiken.

 

?Dei har vore der i alle år? sa han. ?Då vi var små heldt vi oss alltid litt unna området der dei budde. De gamle snakka mykje om at dei kan vere aggressive, så vi heldt oss unna. Så fekk dei ha sitt område i fred.?

 

Han smilte ved tanken på gode gamle minner.

 

Tre år seinare køyrte eg på arbeidsoppdrag over den same Dii-sletta. På veg inn i ?bavianområdet? såg eg til mi store overrasking at nokre menn var i ferd med å rydde skogen. To unggutar sto med øks, og ein tredje hadde sett fyr på vegetasjonen. Litt lengre framme såg det ut som om nokon var ferd med å bygge ei typisk afrikansk jordhytte. Men det var ikkje berre snakk om ei hytte. Ein heil landsby var i ferd med å verte reist, og bavianene var vekke.

 

 Vel heime spurte jeg kameraten min kva som var i ferd med å skje.

 

Han forklarte: ? Det har kome tusenvis av flyktningar til Dii-sletta. Dei er nordfrå. Innsjøen der de budde er i ferd med å skrumpe inn, vegetasjonen er vekke, og ørkenen tar over. Det er uleveleg der nord, og styresmaktene har latt dei å busette seg rett ved nasjonalparken, der budde det jo ingen fra før.?

 

?Korleis reagerer stammen din på nykommarane då, de som har bodd på Dii-sletta i generasjonar?? spurte jeg.

 

?Vel, det blir ein del konfliktar: Ein ting er at det blir kamp om matjorda og veden, ein annan ting er at dei fordriv dyreslag som vi har respektert siden tidenes morgon. Men kva skal ein gjere? Det er jo ikke deira feil at dei må flytte. Klimaendringane tvingar dei til det.?

 

 

 

Vel attende i Noreg har eg tenkt mykje på konklusjonen hans. Når ein ser på statistikken er det heilt tydelig at han hadde rett: Vi i Noreg slepp ut 32 gonger så mykje Co2 pr innbyggjar som dei gjer i Kamerun. Trass i klimaforlik og brei politisk semje på stortinget om at utsleppa skal ned, auka dei norske klimagagassutsleppa med 0,2 % det siste året. Vi ligg 4,8 % over det vi lova då vi skreiv under Kyotoprotokollen. Det er ikkje afrikanarane som skapar klimaendringane. Det er oss i Vesten, nordmenn inkludert. Det er meg og deg.

 

  

 

Vi får mange saker inn i stova gjennom media, der vi kan sitte på utsida og rangere folk som heltar og skurkar.

 

I denne  forteljinga går ikkje det. Ein av storskurkane er oss.

 

  

 

Men av og til kan utviklinga gå uventa vegar, og skurken forstår at han har handla feil.

 

 

 

Det kan jo hende at vi vaknar av klimadvalen, gjer bot, og tek ansvar.

 

 

Det er

lov å håpe.

 

For å sjå utviklingen av tørke i Tsjadsjøen i Nord Kamerun, klikk her:

http://www.globalis.no/Satellitt/Toerke-Tsjadsjoeen

 

 

 


 

Bavianar og klimaflyktningar



 

Hei, sjå pappa, ein apekatt, nei to, nei fem, nei mange, mange!

 

Treåringen vår var i fyr og flamme første gong vi reiste over Dii-sletta i Nordkamerun. Like ved hovedvegen rusla en stor flokk bavianer. Det var første ferieturen vår i nytt og ukjent område. Vi var på veg til ein av nasjonalparkane i dette flotte landet, og her, fleire mil før vi var framme, fikk vi ein forsmak på det som venta. Ryktet gikk om den store bavianflokken som heldt til i området, og vi hadde håpa å få eit glimt av dei.

 

Og der var dei!

 

Vi rulla ned vindauget og kasta ut nokre bananar, og jammen blei dei plukka opp av ein stor og røsleg bavianpappa. Vegkanten var full av små og store medlemmer av flokken, og det første av mange møtar med afrikanske villdyr var eit faktum.

 

Seinare nemnte eg møtet med bavianflokken for ein kamerunsk kamerat av meg som var frå ein landsby i nærleiken. Dei har vore der i alle år sa han. ?Då vi var små heldt vi oss alltid litt unna området der dei budde. De gamle snakka mykje om at dei kan vere aggressive, så vi heldt oss unna. Så fekk dei ha sitt område i fred.

 

Han smilte ved tanken på gode gamle minner.

 

Tre år seinare køyrte eg på arbeidsoppdrag over den same Dii-sletta. På veg inn i ?bavianområdet? såg eg til mi store overrasking at nokre menn var i ferd med å rydde skogen. To unggutar sto med øks, og ein tredje hadde sett fyr på vegetasjonen. Litt lengre framme såg det ut som om nokon var ferd med å bygge ei typisk afrikansk jordhytte. Men det var ikkje berre snakk om ei hytte. Ein heil landsby var i ferd med å verte reist, og bavianene var vekke.

 

Vel heime spurte jeg kameraten min kva som var i ferd med å skje.

 

Han forklarte: Det har kome tusenvis av flyktningar til Dii-sletta. Dei er nordfrå. Innsjøen der de budde er i ferd med å skrumpe inn, vegetasjonen er vekke, og ørkenen tar over. Det er uleveleg der nord, og styresmaktene har latt dei å busette seg rett ved nasjonalparken, der budde det jo ingen fra før.

 

Korleis reagerer stammen din på nykommarane då, de som har bodd på Dii-sletta i generasjonar? spurte jeg.

 

Vel, det blir ein del konfliktar: Ein ting er at det blir kamp om matjorda og veden, ein annan ting er at dei fordriv dyreslag som vi har respektert siden tidenes morgon. Men kva skal ein gjere? Det er jo ikke deira feil at dei må flytte. Klimaendringane tvingar dei til det.

 

Vel attende i Noreg har eg tenkt mykje på konklusjonen hans. Når ein ser på statistikken er det heilt tydelig at han hadde rett: Vi i Noreg slepp ut 32 gonger så mykje Co2 pr innbyggjar som dei gjer i Kamerun. Trass i klimaforlik og brei politisk semje på stortinget om at utsleppa skal ned, auka dei norske klimagagassutsleppa med 0,2 % det siste året. Vi ligg 4,8 % over det vi lova då vi skreiv under Kyotoprotokollen. Det er ikkje afrikanarane som skapar klimaendringane. Det er oss i Vesten, nordmenn inkludert. Det er meg og deg.

 

Vi får mange saker inn i stova gjennom media, der vi kan sitte på utsida og rangere folk som heltar og skurkar.

 

I denne forteljinga går ikkje det. Ein av storskurkane er oss.

 

Men av og til kan utviklinga gå uventa vegar, og skurken forstår at han har handla feil.

 

Det kan jo hende at vi vaknar av klimadvalen, gjer bot, og tek ansvar.

 

Det er lov å håpe.

 


For å se utviklingen av tørke i Tsjadsjøen i Nord Kamerun, se her:

http://www.globalis.no/Satellitt/Toerke-Tsjadsjoeen


 

Feiring med ettertanke.

 

Om nokre dagar feirar vi 17. mai. Denne gongen er det ekstra stas, vi har 200-årsjubileum for grunnlova. På Osterøy blir dagen markert med taler i kyrkjer og forsamlingshus, barnetog, folkefestar og med kransenedlegging.

 

Sjølv skal eg halde tre talar; to i kyrkjene på Osterøy og ei folketale i heimkommunen min Meland. Det er på sin plass med taler og fest når det er 200 år sidan vår eiga grunnlov vart vedteke.

Meir enn noko har det vore 200 år med framgang.

I dag har vi eit samfunn med mat på bordet til alle, med verdas høgste grad av likestilling, med tale- og ytringsfridom, og med trusfridom.

Men vegen fram har vore lang, og grunnlova som var underteikna på Eidsvoll var ikkje like god for alle. Særleg i høve til trusfridom og toleranse. Grunnlova gav borgarane rett til ein viss form for trusfridom, men ikkje for jødar.

Av alle menneske på denne jord var det ein ostring;Nicolai Wergeland som hadde med seg utkastet til ei paragraf der det stod at ingen person av den jødiske trosbekjennelse må komme innenfor Norges grenser, og langt mindre bosette seg der.

 Jødeparagrafen blei vedteke med massivt fleirtall.

Wergeland, som seinare er omtala som jødepragrafens far, vaks opp på Hosanger der far hans var klokkar. Det har kome mykje godt frå Osterøy, men dette var ikkje av det gode.

Vi veit korleis norske jødar i 1940-45 vart deportert til Tyskland utan at folk flest løfta ein finger, og i 2012 blei norske medier og norske politikarar klandra av OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa) for å ha ei så einsidig framstilling av konflikta rundt Israel at det var i ferd med å utvikle seg sterke antijødiske haldningar i landet. Jødehatet har djupe historiske røter i Noreg.

Kvifor drar eg fram dette, no midt i festmånaden mai? Bodskapet mitt er at vi ikkje bør redusere 200-års-feiringa til nasjonalromantisk sjølvskryt, men snarare bruke den til å tenke gjennom kven vi er på godt og vondt, og på korleis vi vil vere i framtida.

Ei av dei openbare moralske utfordringane som vil verte drøfta når Noreg skal feire jubileum om nye 100 år, er norsk olje-og klimapolitikk. FN sitt klimapanel har med jamne mellomrom åtvara oss om at vi er i ferd med å varme opp kloden på grunn av for stort og hurtig utslepp av olje, gass og kull i atmosfæren. Dei første åtvaringane kom på FN sin miljøkonferanse i Stockholm i 1972.

Neste generasjon overtar jorda i ein tilstand som kjem til å bli prega av meir og meir ekstremvær, tørke i sør, matmangel og masse-forflytting av menneske. Dette har vi politikarar visst i over 40 år. Likevel prioriterer vi våre eigne velfylte lommebøker framfor å endre politikken av omsyn til resten av verda.

Eg er redd for at dette blir ein ny skamplett når Noreg skal feire 300 års jubileum, men då kan ein vel ikkje klandre ein klokkarson frå Osterøy. Det er oss det gjeld. Det er vi som har stemmerett.

Vi må få feire at vi har det så umåteleg bra.

Samtidig må vi tenke at det vi gjer no, skal vi vere stolte av om 100 år.

Gå stille inn i Getsemane



Getsemane

Gå stille inn i Getsemane
heilag den staden er.
Her, i mellom dei gamle tre,...
kjem du din Frelsar nær.

Gå stille inn i Getsemane,
stille, i audmjuk tru.
Ser du Frelsaren sig i kne,
knuga av angst og gru.

Her han møttes med svik og nid,
han som var god og sann
Her han stridde den tyngste strid,
her han sin siger vann.

Her han valde å ta vår nød ,
bere vår synd og skam,
her han brytast som Livets brød,
Frelsaren vår, Guds Lam.

Gå stille inn i Getsemane,
gå der i takk og bøn.
Om du der bøyer hjartans kne,
vert du hans sigerløn.

Johan Sorknes

Prestetanker fra Tom Sverre Tomren



Økoteologi- En teologi vokst fram på økologisk mark

 

Hva er økoteologi? Den amerikanske teologen H. P. Santmire som har jobbet med miljøteologi siden 1970, har synspunkt på dette. Santmire mener at teologien er inne i noe han kaller et paradigmeskifte. Med dette mener han at teologien er på vei inn i en ny utviklingsfase. Tradisjonell teologi har hatt et tosidig fokus (mennesket og Gud). Den nye teologien, økoteologien, har et utvidet trefoldig perspektiv (Gud ? natur ? menneske). Ifølge Santmire er dette er en horisontutvidelse som kan få like stor betydning for teologien som den lutherske reformasjonen!

 

 En annen teolog som trekker inn paradigmeskiftebegrepet når han beskriver møtet mellom teologi og miljøutfordring, er brasilianeren Leonard Boff. Endringen vi ser i teologien henger sammen med at kulturene tar til seg og anvender økologisk innsikter i sine verdensbilder, hevder Boff.[1] I følge Boff er vesten inni et omfattende kulturelt paradigmeskifte.

Etter min mening er det ikke helt presist å bruke begrepet paradigmeskifte i forbindelse med fremveksten av økoteologien. Begrepet paradigmeskifte stammer fra Thomas Kuhns teori om vitenskapens historiske utvikling. I dagens norsk brukes det av og til synonymt med forandring. Jeg har en viss skepsis mot å bruke begrepet på denne måten. Det mister mye av sin opprinnelige mening om det blir løsrevet fra Kuhns opphavlige bruk. Derfor foretrekker jeg heller å snakke om teologisk transformasjon når vi skal studere fremveksten av økoteologi. Santmire og Boff sine hovedpoeng er likevel relevante: Økoteologi er teologi med et utvidet fokus. Økoteologi trekker naturen og de økologiske samspillene inn som sentrale tema for teologi. Eller for å knytte an til Boff sin tenkning: Økoteologi er teologi som inkorporerer økologiske innsikter.

Om vi ser på hva økoteologi betyr språkmessig, ser vi at ordet økoteologi bygger på tre greske ord: Øko kommer av ordet oikos (hus), teo (Gud) og logi (lære). Økoteologi kan dermed oversettes som læren om Guds hus. Guds hus er her forstått som hele skaperverket.

Når vi begynner å studere teologien som presenteres under logoen økoteologi, ser vi at økoteologi ikke er en entydig størrelse. Noen teologer har hovedvekt på etikk, andre har hovedvekt på praktisk teologi, atter andre på troslære. Noen har et økumenisk utgangspunkt, andre et konfesjonelt. Midt oppi mangfoldet av tilnærminger ser vi likevel at det er noen ting som er felles for det som kalles for økoteologi. En av fellesnevnerne er at de er teologiske tilsvar på miljøetiske problemstillinger. Økoteologi er med andre ord ikke en nøytralt observerende akademisk teologi, men teologi som svarer normativt på en etisk utfordring. Økoteologene vil mao. endring. Vi (jeg inkluderer meg selv her) vil påvirke til bærekraftig tenkning og praksis. En annen fellesnevner er at økoteologene (i større eller mindre grad) bruker innsikter fra økologien. En tredje fellesnevner er at økoteologene arbeider med tema som krysser tradisjonelle teologiske disipliner og faggrenser.

 

 

Om vi skal oppsummere, kan vi si at økoteologi har fire kjennetegn:

 

1.      Økoteologien svarer på etiske miljøutfordringer.

 

2.      Økoteologi utfordrer mennesker til å samhandle med miljøet.

 

3.      Økoteologien drar veksler på økologi og miljøkunnskap.

 

4.      Økoteologien arbeider på tvers av tradisjonelle faggrenser.

 

Om dette skal være en beskrivelse av luthersk økoteologi, må vi også legge til et punkt for å avgrense luthersk kristen økoteologi fra økofilosofi og andre religioners miljøfilosofi:

 

5.      Økoteologien arbeider innenfor rammen av bibel og bekjennelse.

 

 

 

Økoteologiske bibelmotiv

 

Når vi leser ulike økoteologiske bidrag, ser vi at det er noen teologiske motiv som brukes mer enn andre. La oss ta med oss en kort presentasjon og sammenfatning av noen av de meste brukte økoteologiske bibelmotiv før vi ser på hvordan frelseshistorien kan leses med økoteologiske briller.

 

 ·         Skapelsesmotivet: Hovedideen er at Gud har skapt alt, og dermed eier han skaperverket. En antroposentrisk vurdering av skaperverket bestrides (1. Mos 1-2,4).

 

·         Forvaltermotivet: ?Gud satte mannen i hagen for å verne og tjene den?. Fokuset ligger på at mennesket har fått en spesiell oppgave. Hovedutfordringen er å få mennesket til å forvalte jorden i tråd med Guds forvaltning (1. Mos 2,15).

 

·         Adamsmotivet: Det understrekes at mennesket er innvevd i naturen (hebraisk adamah: mark eller jord), og at vår skjebne er knyttet til samspill med andre mennesker.

 

·         Sabbatsmotivet:  Det understrekes at toppunktet i skapelsen er sabbaten (ikke skapelsen av mennesket), og at hele jorden er skapt for å hvile for Guds åsyn. I denne forbindelse pekes det også ofte på sabbatsåret da åkrene skal få hvile. Hovedpoenget er at alt som lever har verdi i Guds øyne (1. Mos 2,1-4 og 3. Mos 25).

 

·         Noahmotivet: Her er fokus satt på at Gud bandt alle arter sammen i et skjebnefellesskap i arken, og at Gud inngikk en pakt med alt som lever. Hovedideen er at alt liv er under Guds omsorg (1. Mos 6-10).

 

·         Hellighetsmotivet: Her understrekes at Guds herlighet har kommet til jorden. Det antydes en sakral tilnærming til skaperverket (2. Mos 24,16).

 

·         Åndsmotivet: Bibelvers som taler om at alt lever i kraft av Den hellige ånd. Guds immanens (iboenhet) i skaperverket understrekes (Sal 104,30).

 

·         Kjærlighetsmotivet (Luk 10,27):

 

To ulike retninger:

 

a.       Den ene retning handler om kjærlighet til andre mennesker: Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi samtidig livsgrunnlaget for andre mennesker (globalt og fremtidig).

 

b.      Den annen retning handler om å utvide perspektivet for hvem som er vår neste. Dette betyr at andre levende arter enn mennesket betraktes som vår neste, og at de tillegges egenverdi.

 

·         Frigjøringsmotivet: Dette motivet har slektskap med frigjøringsteologien. Det antydes en sammenheng mellom undertrykking av de fattigste, kvinner og naturen. (Jes 61-62).

 

·         Forsoningsmotivet: Her trekkes syndefallsberetningen inn som en mytisk referanseramme for relasjonsbruddet mellom naturen og mennesket. Kristus er forsoneren som kaller mennesket til etterfølgelse og til å være forsoningsagenter (Kol 1,15-20).

 

·         Den nye himmel: Hovedideen her er at fordi naturen har plass i det kommende gudsriket, kalles mennesket til å anerkjenne at den har egenverdi. Mennesket kalles til å arbeide sammen med Guds ånd for forløsningen av skaperverket (Jes 65; Rom 8,22-27).

 

 Hva er så den mest relevante tilnærmingen (for en luthersk økoteologi)? Svaret mitt er at det kommer an på sammenhengen. Det er avhengig av hvem vi forkynner til og deres kontekst. Det avhenger av hvilken forutsetninger mottager har og hva som er den aktuelle miljøetiske utfordringen vi taler inn i. Når dette er sagt vil jeg likevel påstå at antropologi (menneskesyn) og tolkningen av frelseshistorien er grunnleggende tema for luthersk økoteologi. Jeg skal forklare hvorfor gjennom å gi en kort presentasjon av hva økologisk antropologi er og gjennom å foreta en økoteologisk lesning av frelseshistorien.

 

 

 

Økologisk antropologi

 

Ifølge et økologisk menneskesyn er mennesket innvevd i naturen. Mennesket er en del av det som den engelske presten John Brucner (f. 1724) kalte den store livsveven. 

Dette betyr at mennesket eksisterer i samspill med resten av naturen. Menneskekroppen er bygd opp av materie som sirkulerer i jordens økosystem. Materieflyten på jorden foregår i et lukket system. Materien på jorden står i en konstant utveksling, den vandrer mellom vann, luft og biosfære. Utallige kretsløp forbinder den organiske delen av verden med den uorganiske. Materien i mennesket er ikke noe unntak. Materien i mennesket står i kontinuerlig utveksling med omgivelsene. Særlig karbonkretsløpet og vannets kretsløp er basale kretsløp for mennesket. Karbon og vann utveksles uavbrutt mellom levende organismer, mennesker og den uorganiske verden. Menneskekroppens celler utvikles og byttes ut. I løpet av et år blir 98 % av alle molekyler i en kropp byttet ut. I løpet av tre måneder er alt innholdet i blodet skiftet ut, hver måned er cellene i huden fornyet. Denne prosessen foregår på utpust og innpust, gjennom å spise og drikke, og ved transpirasjon og toalettbesøk. Menneskekroppen eksisterer som en sirkel der den er båret oppe av et samspill med resten av naturen.

 

 En implikasjon av et økologisk menneskesyn er at kroppen og den ytre naturen gir forutsetningene for menneskets kognitive side. Hvordan vi tenker og hva vi føler er avhengig av hvordan kroppen vår er, og av hvilke naturomgivelser vi lever i. Den danske teologen Løgstup har kalt dette for et førkulturelt partnerskap. Før mennesket er et åndsvesen, et tenkende vesen, er det et naturvesen. Et økologisk menneskesyn opponerer mot forsøk på å skille tanke fra kropp. Hvordan samsvarer så en økologisk antropologi med Bibelens antropologi?

 

 Hvis vi går til Det gamle testamentet (GT) finner vi at urmennesket får navnet ADAM. Dette er et ord som springer ut av ordet ADAMAH som betyr mark (eller jord). Benevnelsen på urmennesket peker på at mennesket er formet av jord og at det skal vende tilbake til jord. I GT finner vi heller ikke noe skille mellom ånd, sjel og legeme.

 

I GT er begrepet sjel på hebraisk nesten identisk med vårt begrep liv. Sjelen kan ikke eksistere uten legemet, legemet kan ikke eksistere uten sjel. Om vi følger hebraisk antropologi, kan ikke mennesket som sjelsvesen skilles fra mennesket som legemlig vesen. Tenkningen er kroppslig, tenkningen skjer gjennom kjøttet. Vi har med andre ord noe som kan minne om et økologisk menneskesyn i GT.

 

Hvordan blir så teologien om vi leser frelseshistorien i lys av økologisk antropologi og innsikt? For å få svar på dette skal vi se på hvordan frelseshistorien kan leses med økoteologiske briller.

 

 

 

Økologisk frelseshistorie

 

Bakgrunnen for frelseshistorien, for Jesu komme, er syndefallet. Fallet førte til at hele biosfæren blir forgiftet av synd, fallet medfører en korrupsjonstilstand som rammer hele skaperverket. Bibelen gir løfter om at paradiset skal gjennomrettes. I GT finner vi tekster som taler om at det kommende fredsriket skal omfatte alle jordens folkeslag og flere levende arter (Jes 65). Dette er bakgrunnen for at Jesu komme i NT betyr en ny tidsalder for hele skaperverket. Jesu kors betyr at hele biosfæren kan forsones med Gud:

 

Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset.(Kol 1,19-20)

 

 Om vi ser inkarnasjonen i lys av et økologisk menneskesyn, åpner det seg perspektiv som antyder en slags logisk sammenheng mellom inkarnasjonen, Jesu død og oppstandelse og løftet om naturens forløsning. La oss avslutte med å se kort på denne sammenhengen.

 

 

 

Økologisk kristologi

 

Når vi skal studere Jesu person og verk i lys av en økologisk antropologi, kan vi

starte med å se på Joh 1,14. I de norske bibeloversettelsene står det Ordet ble menneske. Om vi ser på den greske grunnteksten, står det at ordrett Ordet ble kjøtt (sarks). Ordet referer til Jesus.

Hva innebærer det at Ordet (Jesus) ble kjøtt? Når vi ser det i lys av økologisk antropologi, må det bety at Guds sønn ble et jordmenneske. Det vil si at Jesus som menneske ble til av jordens byggesteiner. Han ble menneske gjennom karbohydrater og oksygen fra plantenes fotosyntese. Det samme perspektivet ligger i ordet inkarnasjon, som betyr å kle seg i kjøtt. Vi har en bevegelse der Guds sønn kommer fra himmelen og forenes med jorden: Kristus levde på jorden som et menneske, som et biologisk vesen.

Det vil si at Guds sønn også gav molekyler og biologisk materie tilbake til naturens kretsløp. Jesus gråt, svettet og blødde. Kroppsvesker gikk tilbake til jorden og inngikk i naturens kretsløp. I jordens materie, i brød, vin og vann finnes det dermed spor av molekyler som har vært i Kristi legeme. Jesu ord om at Jeg er livets brød og Jeg er livets vann tilføres en ny og konkret dimensjon. Jorden er fysisk merket av Kristi kropp!

I dette perspektivet er inkarnasjonen noe mer enn Guds solidaritet med arten menneske; den er Guds identifikasjon med hele skaperverket, med hele biosfæren.[2] Under en økologisk messe i Nidarosdomen i 2001 var biskop Finn Wagle inne på noe av dette. Han pekte på krusifikset og sa: Vi har korsfestet jorden.

Biskopen talte muligens billedlig, men det illustrerte det økoteologiske poenget: Jesu komme handler ikke bare om at han ble menneskets bror, det handler også om at han ble en bror av jorden. Jesu korsfestelse var en stedfortredende korsfestelse for hele jorden.

Det er fristende å følge materietankens logikk videre og tenke Kristi himmelfart inn det samme økologiske perspektivet. Om vi gjør det, aner vi at Guds nære forhold til skaperverket er så betydningsfullt at det påvirker Guds eget vesen. Under himmelfarten hadde Jesus fortsatt et legeme (jf. Lukas 24). Han hadde kropp av jordisk substans. Da Jesus satte seg ved Faderens høyre hånd, brakte han dermed naturens molekyler tilbake til den treenige Gud. Jesu himmelfart brakte jorden til Faderens høyre hånd!

 Inkarnasjonen, forsoningsverket og himmelfarten er med økoteologiske briller en historie om hvordan Gud vedkjenner seg biosfæren. Det er en sirkulær bevegelse, der Gud kommer til jorden, forsoner seg med den og bringer den tilbake til Faderen.

 

En økologisk forståelse av Jesus og frelseshistorien plasserer moder jord i sentrum av kirkens teologi, dens liturgiske praksis og dens etiske engasjement. Det er fortellingen om en økologisk forsoningsprosess.

 

 

 

 

 

 

 



[1] Begrepet økologi ble kjent gjennom arbeidene til den tyske biologen Ernst Haeckel (1834?1919). Ifølge Haeckels definisjon er økologi studiet av avhengigheten og samspillet mellom levende organismer og deres miljø (Boff 1995, s. 9).

[2] I dette perspektivet blir inkarnasjonsfeiringen, julefeiringen, noe langt mer enn den antroposentriske forbruksfesten den har utviklet seg til i vår kultur. Julefeiringen blir en jubelfest som markerer livets Gud og hans absolutte solidaritet med sitt skaperverk.

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » November 2018 » Juni 2018 » Mai 2017