Prestetanker fra Tom Sverre Tomren



Økoteologi- En teologi vokst fram på økologisk mark

 

Hva er økoteologi? Den amerikanske teologen H. P. Santmire som har jobbet med miljøteologi siden 1970, har synspunkt på dette. Santmire mener at teologien er inne i noe han kaller et paradigmeskifte. Med dette mener han at teologien er på vei inn i en ny utviklingsfase. Tradisjonell teologi har hatt et tosidig fokus (mennesket og Gud). Den nye teologien, økoteologien, har et utvidet trefoldig perspektiv (Gud ? natur ? menneske). Ifølge Santmire er dette er en horisontutvidelse som kan få like stor betydning for teologien som den lutherske reformasjonen!

 

 En annen teolog som trekker inn paradigmeskiftebegrepet når han beskriver møtet mellom teologi og miljøutfordring, er brasilianeren Leonard Boff. Endringen vi ser i teologien henger sammen med at kulturene tar til seg og anvender økologisk innsikter i sine verdensbilder, hevder Boff.[1] I følge Boff er vesten inni et omfattende kulturelt paradigmeskifte.

Etter min mening er det ikke helt presist å bruke begrepet paradigmeskifte i forbindelse med fremveksten av økoteologien. Begrepet paradigmeskifte stammer fra Thomas Kuhns teori om vitenskapens historiske utvikling. I dagens norsk brukes det av og til synonymt med forandring. Jeg har en viss skepsis mot å bruke begrepet på denne måten. Det mister mye av sin opprinnelige mening om det blir løsrevet fra Kuhns opphavlige bruk. Derfor foretrekker jeg heller å snakke om teologisk transformasjon når vi skal studere fremveksten av økoteologi. Santmire og Boff sine hovedpoeng er likevel relevante: Økoteologi er teologi med et utvidet fokus. Økoteologi trekker naturen og de økologiske samspillene inn som sentrale tema for teologi. Eller for å knytte an til Boff sin tenkning: Økoteologi er teologi som inkorporerer økologiske innsikter.

Om vi ser på hva økoteologi betyr språkmessig, ser vi at ordet økoteologi bygger på tre greske ord: Øko kommer av ordet oikos (hus), teo (Gud) og logi (lære). Økoteologi kan dermed oversettes som læren om Guds hus. Guds hus er her forstått som hele skaperverket.

Når vi begynner å studere teologien som presenteres under logoen økoteologi, ser vi at økoteologi ikke er en entydig størrelse. Noen teologer har hovedvekt på etikk, andre har hovedvekt på praktisk teologi, atter andre på troslære. Noen har et økumenisk utgangspunkt, andre et konfesjonelt. Midt oppi mangfoldet av tilnærminger ser vi likevel at det er noen ting som er felles for det som kalles for økoteologi. En av fellesnevnerne er at de er teologiske tilsvar på miljøetiske problemstillinger. Økoteologi er med andre ord ikke en nøytralt observerende akademisk teologi, men teologi som svarer normativt på en etisk utfordring. Økoteologene vil mao. endring. Vi (jeg inkluderer meg selv her) vil påvirke til bærekraftig tenkning og praksis. En annen fellesnevner er at økoteologene (i større eller mindre grad) bruker innsikter fra økologien. En tredje fellesnevner er at økoteologene arbeider med tema som krysser tradisjonelle teologiske disipliner og faggrenser.

 

 

Om vi skal oppsummere, kan vi si at økoteologi har fire kjennetegn:

 

1.      Økoteologien svarer på etiske miljøutfordringer.

 

2.      Økoteologi utfordrer mennesker til å samhandle med miljøet.

 

3.      Økoteologien drar veksler på økologi og miljøkunnskap.

 

4.      Økoteologien arbeider på tvers av tradisjonelle faggrenser.

 

Om dette skal være en beskrivelse av luthersk økoteologi, må vi også legge til et punkt for å avgrense luthersk kristen økoteologi fra økofilosofi og andre religioners miljøfilosofi:

 

5.      Økoteologien arbeider innenfor rammen av bibel og bekjennelse.

 

 

 

Økoteologiske bibelmotiv

 

Når vi leser ulike økoteologiske bidrag, ser vi at det er noen teologiske motiv som brukes mer enn andre. La oss ta med oss en kort presentasjon og sammenfatning av noen av de meste brukte økoteologiske bibelmotiv før vi ser på hvordan frelseshistorien kan leses med økoteologiske briller.

 

 ·         Skapelsesmotivet: Hovedideen er at Gud har skapt alt, og dermed eier han skaperverket. En antroposentrisk vurdering av skaperverket bestrides (1. Mos 1-2,4).

 

·         Forvaltermotivet: ?Gud satte mannen i hagen for å verne og tjene den?. Fokuset ligger på at mennesket har fått en spesiell oppgave. Hovedutfordringen er å få mennesket til å forvalte jorden i tråd med Guds forvaltning (1. Mos 2,15).

 

·         Adamsmotivet: Det understrekes at mennesket er innvevd i naturen (hebraisk adamah: mark eller jord), og at vår skjebne er knyttet til samspill med andre mennesker.

 

·         Sabbatsmotivet:  Det understrekes at toppunktet i skapelsen er sabbaten (ikke skapelsen av mennesket), og at hele jorden er skapt for å hvile for Guds åsyn. I denne forbindelse pekes det også ofte på sabbatsåret da åkrene skal få hvile. Hovedpoenget er at alt som lever har verdi i Guds øyne (1. Mos 2,1-4 og 3. Mos 25).

 

·         Noahmotivet: Her er fokus satt på at Gud bandt alle arter sammen i et skjebnefellesskap i arken, og at Gud inngikk en pakt med alt som lever. Hovedideen er at alt liv er under Guds omsorg (1. Mos 6-10).

 

·         Hellighetsmotivet: Her understrekes at Guds herlighet har kommet til jorden. Det antydes en sakral tilnærming til skaperverket (2. Mos 24,16).

 

·         Åndsmotivet: Bibelvers som taler om at alt lever i kraft av Den hellige ånd. Guds immanens (iboenhet) i skaperverket understrekes (Sal 104,30).

 

·         Kjærlighetsmotivet (Luk 10,27):

 

To ulike retninger:

 

a.       Den ene retning handler om kjærlighet til andre mennesker: Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi samtidig livsgrunnlaget for andre mennesker (globalt og fremtidig).

 

b.      Den annen retning handler om å utvide perspektivet for hvem som er vår neste. Dette betyr at andre levende arter enn mennesket betraktes som vår neste, og at de tillegges egenverdi.

 

·         Frigjøringsmotivet: Dette motivet har slektskap med frigjøringsteologien. Det antydes en sammenheng mellom undertrykking av de fattigste, kvinner og naturen. (Jes 61-62).

 

·         Forsoningsmotivet: Her trekkes syndefallsberetningen inn som en mytisk referanseramme for relasjonsbruddet mellom naturen og mennesket. Kristus er forsoneren som kaller mennesket til etterfølgelse og til å være forsoningsagenter (Kol 1,15-20).

 

·         Den nye himmel: Hovedideen her er at fordi naturen har plass i det kommende gudsriket, kalles mennesket til å anerkjenne at den har egenverdi. Mennesket kalles til å arbeide sammen med Guds ånd for forløsningen av skaperverket (Jes 65; Rom 8,22-27).

 

 Hva er så den mest relevante tilnærmingen (for en luthersk økoteologi)? Svaret mitt er at det kommer an på sammenhengen. Det er avhengig av hvem vi forkynner til og deres kontekst. Det avhenger av hvilken forutsetninger mottager har og hva som er den aktuelle miljøetiske utfordringen vi taler inn i. Når dette er sagt vil jeg likevel påstå at antropologi (menneskesyn) og tolkningen av frelseshistorien er grunnleggende tema for luthersk økoteologi. Jeg skal forklare hvorfor gjennom å gi en kort presentasjon av hva økologisk antropologi er og gjennom å foreta en økoteologisk lesning av frelseshistorien.

 

 

 

Økologisk antropologi

 

Ifølge et økologisk menneskesyn er mennesket innvevd i naturen. Mennesket er en del av det som den engelske presten John Brucner (f. 1724) kalte den store livsveven. 

Dette betyr at mennesket eksisterer i samspill med resten av naturen. Menneskekroppen er bygd opp av materie som sirkulerer i jordens økosystem. Materieflyten på jorden foregår i et lukket system. Materien på jorden står i en konstant utveksling, den vandrer mellom vann, luft og biosfære. Utallige kretsløp forbinder den organiske delen av verden med den uorganiske. Materien i mennesket er ikke noe unntak. Materien i mennesket står i kontinuerlig utveksling med omgivelsene. Særlig karbonkretsløpet og vannets kretsløp er basale kretsløp for mennesket. Karbon og vann utveksles uavbrutt mellom levende organismer, mennesker og den uorganiske verden. Menneskekroppens celler utvikles og byttes ut. I løpet av et år blir 98 % av alle molekyler i en kropp byttet ut. I løpet av tre måneder er alt innholdet i blodet skiftet ut, hver måned er cellene i huden fornyet. Denne prosessen foregår på utpust og innpust, gjennom å spise og drikke, og ved transpirasjon og toalettbesøk. Menneskekroppen eksisterer som en sirkel der den er båret oppe av et samspill med resten av naturen.

 

 En implikasjon av et økologisk menneskesyn er at kroppen og den ytre naturen gir forutsetningene for menneskets kognitive side. Hvordan vi tenker og hva vi føler er avhengig av hvordan kroppen vår er, og av hvilke naturomgivelser vi lever i. Den danske teologen Løgstup har kalt dette for et førkulturelt partnerskap. Før mennesket er et åndsvesen, et tenkende vesen, er det et naturvesen. Et økologisk menneskesyn opponerer mot forsøk på å skille tanke fra kropp. Hvordan samsvarer så en økologisk antropologi med Bibelens antropologi?

 

 Hvis vi går til Det gamle testamentet (GT) finner vi at urmennesket får navnet ADAM. Dette er et ord som springer ut av ordet ADAMAH som betyr mark (eller jord). Benevnelsen på urmennesket peker på at mennesket er formet av jord og at det skal vende tilbake til jord. I GT finner vi heller ikke noe skille mellom ånd, sjel og legeme.

 

I GT er begrepet sjel på hebraisk nesten identisk med vårt begrep liv. Sjelen kan ikke eksistere uten legemet, legemet kan ikke eksistere uten sjel. Om vi følger hebraisk antropologi, kan ikke mennesket som sjelsvesen skilles fra mennesket som legemlig vesen. Tenkningen er kroppslig, tenkningen skjer gjennom kjøttet. Vi har med andre ord noe som kan minne om et økologisk menneskesyn i GT.

 

Hvordan blir så teologien om vi leser frelseshistorien i lys av økologisk antropologi og innsikt? For å få svar på dette skal vi se på hvordan frelseshistorien kan leses med økoteologiske briller.

 

 

 

Økologisk frelseshistorie

 

Bakgrunnen for frelseshistorien, for Jesu komme, er syndefallet. Fallet førte til at hele biosfæren blir forgiftet av synd, fallet medfører en korrupsjonstilstand som rammer hele skaperverket. Bibelen gir løfter om at paradiset skal gjennomrettes. I GT finner vi tekster som taler om at det kommende fredsriket skal omfatte alle jordens folkeslag og flere levende arter (Jes 65). Dette er bakgrunnen for at Jesu komme i NT betyr en ny tidsalder for hele skaperverket. Jesu kors betyr at hele biosfæren kan forsones med Gud:

 

Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset.(Kol 1,19-20)

 

 Om vi ser inkarnasjonen i lys av et økologisk menneskesyn, åpner det seg perspektiv som antyder en slags logisk sammenheng mellom inkarnasjonen, Jesu død og oppstandelse og løftet om naturens forløsning. La oss avslutte med å se kort på denne sammenhengen.

 

 

 

Økologisk kristologi

 

Når vi skal studere Jesu person og verk i lys av en økologisk antropologi, kan vi

starte med å se på Joh 1,14. I de norske bibeloversettelsene står det Ordet ble menneske. Om vi ser på den greske grunnteksten, står det at ordrett Ordet ble kjøtt (sarks). Ordet referer til Jesus.

Hva innebærer det at Ordet (Jesus) ble kjøtt? Når vi ser det i lys av økologisk antropologi, må det bety at Guds sønn ble et jordmenneske. Det vil si at Jesus som menneske ble til av jordens byggesteiner. Han ble menneske gjennom karbohydrater og oksygen fra plantenes fotosyntese. Det samme perspektivet ligger i ordet inkarnasjon, som betyr å kle seg i kjøtt. Vi har en bevegelse der Guds sønn kommer fra himmelen og forenes med jorden: Kristus levde på jorden som et menneske, som et biologisk vesen.

Det vil si at Guds sønn også gav molekyler og biologisk materie tilbake til naturens kretsløp. Jesus gråt, svettet og blødde. Kroppsvesker gikk tilbake til jorden og inngikk i naturens kretsløp. I jordens materie, i brød, vin og vann finnes det dermed spor av molekyler som har vært i Kristi legeme. Jesu ord om at Jeg er livets brød og Jeg er livets vann tilføres en ny og konkret dimensjon. Jorden er fysisk merket av Kristi kropp!

I dette perspektivet er inkarnasjonen noe mer enn Guds solidaritet med arten menneske; den er Guds identifikasjon med hele skaperverket, med hele biosfæren.[2] Under en økologisk messe i Nidarosdomen i 2001 var biskop Finn Wagle inne på noe av dette. Han pekte på krusifikset og sa: Vi har korsfestet jorden.

Biskopen talte muligens billedlig, men det illustrerte det økoteologiske poenget: Jesu komme handler ikke bare om at han ble menneskets bror, det handler også om at han ble en bror av jorden. Jesu korsfestelse var en stedfortredende korsfestelse for hele jorden.

Det er fristende å følge materietankens logikk videre og tenke Kristi himmelfart inn det samme økologiske perspektivet. Om vi gjør det, aner vi at Guds nære forhold til skaperverket er så betydningsfullt at det påvirker Guds eget vesen. Under himmelfarten hadde Jesus fortsatt et legeme (jf. Lukas 24). Han hadde kropp av jordisk substans. Da Jesus satte seg ved Faderens høyre hånd, brakte han dermed naturens molekyler tilbake til den treenige Gud. Jesu himmelfart brakte jorden til Faderens høyre hånd!

 Inkarnasjonen, forsoningsverket og himmelfarten er med økoteologiske briller en historie om hvordan Gud vedkjenner seg biosfæren. Det er en sirkulær bevegelse, der Gud kommer til jorden, forsoner seg med den og bringer den tilbake til Faderen.

 

En økologisk forståelse av Jesus og frelseshistorien plasserer moder jord i sentrum av kirkens teologi, dens liturgiske praksis og dens etiske engasjement. Det er fortellingen om en økologisk forsoningsprosess.

 

 

 

 

 

 

 



[1] Begrepet økologi ble kjent gjennom arbeidene til den tyske biologen Ernst Haeckel (1834?1919). Ifølge Haeckels definisjon er økologi studiet av avhengigheten og samspillet mellom levende organismer og deres miljø (Boff 1995, s. 9).

[2] I dette perspektivet blir inkarnasjonsfeiringen, julefeiringen, noe langt mer enn den antroposentriske forbruksfesten den har utviklet seg til i vår kultur. Julefeiringen blir en jubelfest som markerer livets Gud og hans absolutte solidaritet med sitt skaperverk.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits